Alt får en ny mening når ingenting er som det pleier.

Mimmi prøver å passe på tre.... det er ikke lett.

Trilletur

Jeg har alltid visst at: en trilletur er koselig. Du kan flytte blikket fra babyen i vognen til naturen rundt, rusle i vei og nyte turen. Men ordet trilletur har fått en ny mening med «trilling traileren» full lastet. Trillingene vokser i rasende fart og nå må det krefter til for å håndtere trilling vognen! Med 3 gutter på ni kilo og en vogn på 11 kilo nærmer det seg 40 kilo å trille på. Det er litt av et skue å se Mimmien «sku» på koselig trilletur!! Må legge meg krokrygget fremover og selv den minste lille bakke føles som unnarennet i en hoppbakke. Naturen kvitrer ikke akkurat. En «sku-tur» får det til å suse i ørene av anstrengelse og selv en liten fartsdump blir svær. «Sku-tur» kan bare overleves med en time uttøying og hvile etterpå.

En natt i trilling familien kan være krevende når alle er forkjølet.

Så kom helvetes uka.

Forkjølelsen traff alle i familien på engang, med unntak av Pappaen. Det var tette neser, snørr, hosting og feber. Den ene etter den andre. Det har gitt den jevne døgningen en ny høydare. Som en førstegangsrekrutt i militæret var jeg klar på min «post» hos trilling familien. Motivert til oppgavene: tåle lite søvn og orke når det smeller innimellom, flyttet jeg inn til familien. Vi var 2 voksne på vakt. Resten av familien (6 stykker) var mer eller mindre syke.

De «faste postene» var bleieskift og mating. Da barna endelig sov, kunne en tenke seg en liten 10 minutter nedpå fua, men nei.... En eller annen våknet med hoste, feber eller uro. Da var det å bysse, roe ned og vandre rundt med dem. Om et av barna, heldig nok, fikk to timers søvn, så var det nok av andre babyer og barn. Huttetu for et strev! Som man i slike perioder drømmer om en helt vanlig dag.

Det er slitsomt overkommelig på dagen, med barn som er syke. Men nettene i trilling familien er som et stille spetakkel! Det er hosting, alle vil ha drikke, hente vann, det er uro og trøsting.... Ingen sover der de skal sove! Det er konstant bytting av sengeplasser. Når sola står opp kan en noen ganger finne alle de fem barna i foreldresengen.

Alle blir trøtte og det går etter hvert på autopilot. Jeg ble selv forkjølet og strevde fælt. Men ønsket ikke å klage da foreldrene hadde det slettes ikke noe bedre. Så..... blir det lys langt der fremme i tunnelen. En kommer seg til slutt igjennom. Og vi er glade for at babyene er robuste nok til å tåle å være forkjølet.

Pappaen hadde underlig nok holdt seg frisk da det verste sto på. Jeg tenker at det var motivasjon som holdt ham frisk. Han hadde fått time hos legen til å få orden på et par tråder...

Farfar kjørte på Guttungen sin, og kjøpte trøste pølse og julebrus til ham etterpå..... Litt galskap å gjøre et inngrep akkurat da familien var nede for telling med forkjølelse, men i frykt for flere barnebarn, akkurat nå... mente jeg dette var en veldig viktig prioritering. Da Pappaen litt bleik, stolt og bredbeint kom hjem igjen, ja da feiret vi. Et par timer med kjølende blåbær på det blå utstyret var alt som skulle til for å få Pappaen klar til «neste vakt».

Pappaen med kalde båbær....

Det er fint å ha et eget sted der en kan være alene. Som på soverommet eller på badet. Det er ikke sjanse for egentid på badet i dette hjemmet. På badet er det «fri flyt» - ganske naturlig, da nøkler er lagt vekk fra barna. Har selv vært igjennom et par «uheldige» møter på badet.

Soverommene er som en drive-in. Et barn inn her, ett annet barn ut der. Sist gang jeg overnattet i trilling hjemmet, våknet jeg med 4 åringen og 6 åringen, slynget som eføy rundt kroppen. Det var armer og bein over alt og de...de sover godt slik. Verre er det, at en bitteliten "slagside" fra meg kan få en, eller to, til å ramler på gulvet. Så da ligger Mimmien ubevegelig og sånn går natta....

Drømmen er at barna sover godt i egen seng. Trilling sengen forsterkes for å holde bunnen....

Skal alle barna i dette huset få eget rom må det bygges på flere soverom, men en kan spørre seg hvor viktig det er å være helt alene. Må en ha et eget sted til å fundere, være i fred. Et sted uten å bli observert?

Observasjonskritikk

Vi mennesker observerer hverandre ubevisst hele tiden. Vi gir tilbakemeldinger og korrigerer hverandre, tar oss nær av, og også gleder oss i samspillet med hverandre. Den gode observasjonen mellom de som lever sammen er vakker. Den kritiske observasjonen mellom mennesker som lever sammen er vondt.

Kritiske tilbakemeldinger gjennom ord eller avvisende kroppsspråk kan endre et menneske. Ta fra det selvtillit og egenkjærlighet.

På den andre siden kan gode observasjoner gi ros, annerkjennelse, humor og smil og være med på å styrke både selvtilliten og egenkjærligheten.

En pratsom, blid trilling gutt i samspill med Mammaen.

Mennesker bruker mye krefter på å lage uro. Tenk om vi kunne bruke like mye krefter på å leve fredelig. Lykke kommer ikke uten anstrengelser. Bare ta en vanlig hverdag i trilling familien. Den har så mange hendelser gjennom dagen at om Mammaen og Pappaen ønsket, kunne de startet en egen borgerkrig. Men de bruker sine krefter på å være lykkelige sammen. De er besluttsomme, har viljestyrke og respekterer hverandre. De bærer livet ærlig, uten obsevasjonskritikk.

6 åringen lurte fælt på: - Mimmi, er det egentlig så kjedelig å ha det «kjedelig»? 

- Hmm.... Nei....!?

Hva om ordet kjedelig ikke fantes. Da ville ingenting være kjedelig .....ordet finnes jo ikke ......