Barn har en magisk evne til ikke å sette grenser for sin tenkning og drømmer.

En trilling gutt i drømmeland.

Trilling guttene er nå 3 og en halv måned. De er blitt noen skikkelige blidfiser...dog ikke så ofte samtidig. Men når alle smiler samtidig... da er de skjønneste Godklumper!

De drømmer når de sover. Jeg tror de drømmer om mat (flaske) eller de får mareritt og gråter i søvne, men ofte smiler de i drømme. Fascinerende når de enda ikke kan si ett eneste ord. Men det er mulig å drømme uten språk.

Ethvert barn er født kunstner. Utfordringen er å forbli en kunstner når han vokser opp. (Picasso).

6 åringen og  4 åringen drømmer også når de sover. Men de «drømmer» veldig når de er våkne. De har ingen grenser for sin tenkning. De funderer kreativt på smått og stort. Foran speilet ser de den de ønsker å være. Det går ofte i ballerina eller å pynte seg som prinsesser. De kler seg i yndlingsfarger, fargerike sommer kjoler, (selv om det er for kaldt), farger som ikke passer sammen. Pytt sann. De er kreative! Så når jeg må være streng å påpeke at det er for kaldt og må ha bukser og regntøy på en gråværsdag, da blir de påståelige å nekter. Det er ganske naturlig da jeg «ødelegger» drømmen de har fått for seg å etterlikne.

Barn er kreativ i speilet.

Det er lett å ødelegge krativiteten når fornuften må brukes. Når jeg ser meg i speilet, tenker jeg helt annerledes enn barnebarna. Jeg «fikser» feil.... Det vil si, ...greier håret og sånn,... holder inn magen og bytter gjerne til mer passende tøy, slik at jeg unngår tyt rundt magen. Ingen kreativitet i speilbildet mitt.

Ett eller annet sted når en vokser opp mister en evnen til å tenke og drømme. Det passer ikke inn i den voksne verden. Der er det tiden og fornuften som styrer. Sånn sett er det vidunderlig å være barn. En kan være kreativ og leken uten at det blir sett på som «rart».

Hjertekraft

Jeg har latt meg imponere av foreldrenes ro og tålmodighet med alt arbeidet de 5 barna aktiverer. Helt siden juni har de hver tredje time gitt trilling guttene mat. døgnet rundt. De skifter bleier, vasker, lager mat og har besøk. De klarer seg med lite søvn og unge foreldre, som de er, har de nok pågangsmot og gir... De finner på aktiviteter, gjøre ting sammen. Som gode venner oppleve de (til tider kaotiske) eventyr sammen.

Mammaen og Pappaen står også sammen gjennom de dagene - som alle småbarnsforeldre må igjennom - gråt og uro, forkjølelse og sykdom. Kanskje det ikke er så imponerende. Kanskje de har den naturlige foreldre kraften, hjertekraften. Hjertekraft er som tro, håp og kjærlighet. De tror på hverandre, håper det beste for hverandre og gir kjærlighet til hverandre.

Tyttebær plukking som resulterte i ingen tyttebær...

Høsten er tid for innhøsting. Både tyttebær og druer er modne nå og det vil den lille -store familien være med på. Så en tur til hytta er ingen hindring for denne familien. Med guttene godt plassert i trilling traileren og Pappaen med melkemaskinen under armen, er det bare å legge i vei. Melkemaskinen er et av de kjæreste eiendelene til Pappaen. Den sparer mye tid, når alle skal ha flasker med melk. Helst pronte. Det bugner av tyttebær på hytta og vi hadde store ambisjoner om å plukke tyttebær til julemiddagen. Vi kom hjem uten et eneste tyttebær, selv om vi plukket. De forsvant i ...barnelek og velting av tyttebærspann.

Druer er gøy å plukke, og bøtten blir fort full.

Jeg tenke at det ville bli et voldsomt styr å dra alle «små» med til Dyreparken, men med holdningen «det tar bare litt lengre tid», ble dagen i Dyreparken en fin dag. Kun en utfordring måtte nedkjempes. Det var å trille...eller sku.. trilling traileren opp den bratte bakken til Kutoppen. Det ble melkesyre i beina! Bakken er så bratt at på toppen måtte det en dugelig pause til. Ned igjen måtte Pappaen gå foran trilling vognen og støtte den, så ikke trilling traileren forsvant ut i det blå......

Dåpsforberedelser

Jentene har spørsmål om dåp. De blir nok skuffet, de tror at det er bare å reise til kirken få vann i hodet og så reise hjem igjen. Det vil ta noe lengre tid.... de lurer på om vannet guttene blir døpt i, er kaldt, hvem kommer, kan vi ta med oss dukker, pynter alle seg, ....og så må jeg svare på hvem som kommer av de de kjenner. En etter en. De har også laget en egen vits: - «Skal jeg fortelle en vits? Høna med slips. Skal jeg fortelle resten? Pappa er venn med Presten....» Denne selvlagde vitsen er visst utrolig bra, for jentene ler seg i hjel hver gang.

6 åringen hjelper til med forberedelser til dåpen.

Alt som kan gjøres i forkant til dåpen er gjort. Alle har bidratt med det som kan gjøres på forhånd. Kaker, pynt og klær. Vil dåpsdagen skje etter et opptegnet skjema? ...vell.. det ville blitt  meningsløst å fundere på det.... Som om du beskrev musikk som en variasjon av bølger og luft, det er jo så mye mer.

Dåpsdagen startet vi smertelig tidlig. Alle måtte i dusjen tidlig nok til å få stelt alle jentenes hår. Mammaen flettet jentene og jeg Mimmien prøvde selv. 4 åringen synes - «det ble ikke så veldig fint, Mimmi, det er så mye uss bak". Hun prøvde å fikse, men det lugget noe veldig!! Og det ble slettes ikke bedre...til slutt gav hun opp og foreslo lue...

Da jentene var kledd i kjolene sine fikk Pappaen på seg dressen og lettet spradet han rundt, da knappen i buksa lukket seg frivillig! Deretter pakket vi enormt med bleier, flasker, en haug med gulpekluter, melkemaskinen, trilling vognen med alle delene, dyner, klær til etterpå...... en skulle tro vi pakket for ferietur til Danmark, ikke et par timers dåp...

Etter pakkesjauen ble trilling guttene matet og skiftet på, og en etter en, etter en, ble de pyntet med dåpskjolene. Det ble mye latter, joda de så søte ut, men dåpsluene var både for store og for små på hodene deres.

Sko!! Sko er et problem i en stor familie. Men vi fikk lett fram det vi ....fant....og endelig var alle stablet inn i russebilen og vi kunne ta av gårde. Men....... bråbrems ved garasjen. Vi hadde glemt alle dåpsluene! Da satte stresset inn.... Inn å finne - ut i bilen igjen.

Da kirkeklokkene klang var vi på vei inn kirken. Til Oldemors lettelse, eller som et under, vil jeg nok påstå. Der fikk vi stablet oss inn med alle...... og ut igjen, da dåpsbarna skulle gå i prosesjon inn.

Dåpssermonien gikk,,,,,,ganske greit.

Vi satt på første rad. Helt supert da vi hadde litt armsving. Rett ved pianoet som også var perfekt, for disse guttene er vant til støy fra både storesøstrene sine (og Pappaen). I kirken skal en reise seg og sitte ned ettersom gudstjenesten bærer i vei. Det ble opp og ned og en del misforståelser. Trilling guttene var relativt rolige og selv om jeg svettet den første halvtimen -  "koke ned kålen" - kan jeg si meg fornøyd med selve dåpen.

Da vi fikk i oss mat og mye kake etterpå var alt perfekt. Skulle det være noe å klage på var det for mye kake som det var umulig å si nei til.

Fadderne til trilling guttene er helt spesielle. De var et godt valg. De gjorde festen fin med godt humør og sørget for at alle hadde det fint. God hjelp var de også så selskapet gikk etter planen. Fadder vennene er som en utvidet familie, hjertegode.

Vi fikk pakket oss ut av selskapet ...og inn i trilling hjemmet og etter en god lur. Ble det fotball på tv og smørblide trilling gutter. 

4 åringen synes hun var spesielt fin i sin nye kjole og har oppgradert seg fra prinsesse til dronning. Jeg heter nå Gamle dronningen. 

Dåpsdagen inneholdt alt som dagene med trilling guttene og storesøstrene vanligvis inneholder, latter og støy, mat og bleieskift. Det ble en fin dag sammen med den nærmeste familien. Det ble ikke en dag med "opptegnet noter" i et musikk stykke, men alle i familien gjorde det til en musikk hit. Best of trilling day!

Trilling guttene slapper av med fotballkamp og Manu pysjer, (en hilsen fra fotballgal Onkel)