Det fine med Julen.... er at alle blir oppmerksomme på at man har mange å vær glad i

Mimmi og hele gjengen.

Det skulle vise seg å bli et magisk eventyr denne desember måneden i trillinghjemmet. Fylt med forventninger, glede og julestemning helt opp til pipa, men også bekymringer, sykdom og sykehus.

Full fart når alle skal gjøre det samme....det blir det trangt om plassen. 

Det først på trillingfamiliens desember liste var basar sammen med oldefar. Det var lykkehjul, korsang, prat med naboer og kaker. Det er spennende å kjøpe loddremser og lete etter vinnerlodd. Jentene vant (med god hjelp av oldefar) flere ganger. Med hurrarop og stjerner i øynene passet jentene på gevinster av sjokolade og konfekt. Oldefar tømte alle myntene i lommeboka på bordet og ivrig fant de sammen ut hvor mange lodd de hadde råd til. Litt vanskelig ble det da de manglet 1 krone for at det siste loddet kunne kjøpes. Men det ble orden da oldefars lillebror, spyttet i med en ekstra 1 krone. Er det mulig å ha en lillebror når en er oldefar? Det var veldig merkelig synes jentene. Livet er stort og underlig for små jenter.  Familie relasjoner kan være vanskelig. Som hva er Mamma`s fetter til meg? Han er jo familien vår....da må han jo være noe til meg også? Ja, sønnen til Mammas onkel.... Ja, men til meg da? Ehhh... Vi måtte finne på et ord og kaller Mammaens fetter for Grand Fetter. Glade samlet jentene gevinstene i armene og hoppet og spratt med oldefar ut til bilen for hjemtur.

Livet tar ikke juleferie...

Jentene er på overnatting. Da forteller vi hemmeligheter og lager "hemmeligheter".

Jentene , trillingguttene og foreldrene var godt i gang med juleforberedelsene og.... med årets først forkjølelse. Men de fikk med seg fulltallig eller halve familien på juleverksted, Synge julen inn, håndballturnering, avslutninger og julegrantenning i byen. Alt var stemningsfylt. Trillingene ble pakket opp og pakket ned, løftet ut og inn av bilen. De er de fredeligste trillingene jeg kjenner! Bolle og saft fungerer som nødmat og er nok til å få dem blide og superfornøyde. De er noen matmonser. Trillinghjemmet spiser minst 8 brød på 4 dager, det er minimum! Så oldemor på 81 år har begynt å jobbe igjen. Hun er begynt å bake brød og leverer på døra. Godt hjemmebakt brød som gjør matlysten enda større! Dette må ende som en trillende gjeng!!...

Juleverksted på Kuben med venner satte stemning til adventstiden.

Trillingguttene labber vaggende rundt nå og det medfører en del knall og fall. De brøyter seg vei for å være førstemann til en favoritt leke. De tar ikke mye hensyn til hverandre. Verre er det at de klatrer opp i sofaen, opp på stuebordet eller inn i vinduskarmen. Det går jo galt ....noen ganger. Blått øye og kuler i hodet er blitt mer vanlig når jeg er på besøk. Mammaen må alltid ha et øye på dem, å få tid til annet enn å se etter dem er Multitasking på høyt nivå.

«Bingen» i stua er borte, (plateveggene) så en av trillingguttene er blitt svært opptatt av å legge ved i askeskuffen på peisen. Det blir sot over alt. Det er stadig et mas og han blir totalt ulykkelig når han blir nektet "arbeidet" sitt. Sint gråter han ut sin frustrasjon. Kjøkkenskuffer er også magiske! De inneholder mye spennende som gryter, glass eller mel! Mammaen løper etter dem og det er ikke pust. Eller jo, de elsker barne-tv, da står de på rekke og rad og ler høyt, eller knikser med knærne, eller går smilende rundt i ring. Vi kaller det dansing, men det ender jo med at de blir så svimle og detter.....

Barnesengene er nå for små. De ligger dermed sammen på rekke og rad, på tvers i en enkeltseng. Om morgenen våkner de en etter en, og kommer stabbende ut i stua søvndrukne og sjanglete, av og til så morratrøtte at de krabber sjanglende.

En stille stund før gutta er ferdigladet, klare for nye ekspedisjoner.

Han ene trillinggutten er noe for seg selv. Han tror jeg er født glad. Han har et eget lys i seg som er et eventyr å følge med på. Han har evnen til å glede seg over de små ting som: - å se på seg selv i speilet, - gå baklengs, - se på ting opp ned, han ramler jo da... - få traktorhjul til å spinner, - synge i vinduet mens han ser på seg selv eller ser på ingenting!?!! Av såpebobler smiler han undrende...det er jo magi ser det ut som han tenker! Og selvfølgelig mat i alle varianter gjør han glad!

En annen trilling er mer opptatt å leke med storesøstrene. Han dilter etter jentene og hjelpes som han blir dratt etter armer og bein, snurret rundt så latteren står i taket. Men det gøyeste han gjør er å leke med ball. Han kaster og er etter ballen hele tiden. Han er også organisert, for han samler flaskene deres og stiller dem opp i en perfekt samling og når de andre trillingguttene kommer for å ta sin drikkeflaske blir det uorden for han. Da tretter de til hyl og skrik. Han er en skøyer og går ofte rundt med brillene mine eller jentenes hårbøyler for at vi skal le av ham. Men han kan også sitte lenge å bygge Lego. Det nye er å ta julekulene ned fra juletreet og samle dem....

Trillingen blir en showmann, han liker å få oss til å le.

Den tredje trillingen er mer forsiktig. Han observerer og kan gjøre nye ting plutselig! Som om han øver inne i hodet sitt til han plutselig kan det, til alles forundring. Han er bestemt og vet hva han vil, og når han vil. Han peker for å gjøre seg forstått. Rister på hodet når det er nei. Liker han ikke noe så kan han ikke overtales for han følger ikke strømmen. Han kan juble spontant med hendene i været, som om han har scooret et fantastisk mål, da er han fornøyd. (Jubelen kommer ofte når han får mat han liker...!) Han får en sterk personlighet tror jeg. Selv om han virker mest beskjeden er han den som elsker den villeste herjingen med Pappaen. Da ler han sin høye trillende barnelatter. Sjarmerende at han som ser ut til å være mest beskjeden ler og jubler høyest!

«Gaver av tid og kjærlighet er i sannhet de grunnleggende ingrediensene i en virkelig god jul» - Peg Bracken

Pakkekalender med små overraskelser er spennende for jentene.

I begynnelsen av desember fikk jeg fikset et kne på sykehuset og til min store overraskelse troppet hele trillingfamilien opp på besøk. Da ble jeg glad! Jentene hadde aldri vært på et sykehus før, for da trillingguttene ble født herjet pandemien og det var strenge regler for besøk. Jentene var veldig bekymret da de så meg i sykehussengen og selv ble jeg så overrasket og rørt over besøket at jeg måtte tørke tårene som kom. Jentene satt på sengekanten og så bekymret på meg og 6 åringen lurte på om jeg kom til å overleve. Joda, jeg kunne berolige henne med at dette ville gå bra. 7 åringen var også bekymret og spurte meg om de hadde helsesøster på sykehuset. Hmm... det må jeg sjekke svarte jeg, for det visste jeg ikke. - Du vet det Mimmi, om du har vonde tanker kan du fortelle det til helsesøster, forklarte hun meg. Det var mye omsorg i det. De har sjelden sett Mimmis tårer så det var fint at de hadde en løsning, en hjelp de vet de selv kan få om de skulle trenge det. Så fint at skolen har helsesøster som tar opp dette. Det er viktig når følelser er vanskelig og en må av og til ha hjelp til å forstå. Jeg forklarte at jeg ikke hadde vonde tanker, men at tårer også kan være fordi en er rørt. - Hmm... kommenterte de forundret.

Trillingfamilien har stablet seg ut for å glede og trøste Mimmi. De er en fine for meg.

Adventstiden fortsatte med avslutninger og forventninger om den store Julekvelden. Men den inneholdt også omgangssyke, øyebetennelse og forkjølelse i trillinghjemmet. Det er nok mange som har hatt en slik opp-og-ned jul i år. Julestemning - feber, julestemning - hosting og snørr, julestemning - sengeliggende. Og slik kommer en seg til selve julaften.

Jentene og jeg hadde en kveld med julekos og filmen Grinshen. 6 åringen gråt sine tårer da Grinshen som liten var så annerledes at ingen likte ham. Bløthjertet som hun er måtte vi ha en filmpause. Men vi kom igjennom filmen og hun kommenterte at Grinshen hadde et lite hjerte, som ble stort av julestemning. Mitt er stort av julestemning fordi du også er der Mimmi! Hvisket hun til meg. Fine ord fra en liten jente som nok også mente at jeg var fysisk stor....og litt gammel. Vi tre koser oss fælt sammen med altfor mye godteri, vi krøller oss sammen i en haug og forteller hverandre hemmeligheter.

Hemmeligheter

• Vi har begynt å gjemme godteri for Mamma nå, hun blir så sur når vi vil ha godteri, skjønner du Mimmi...
• Vi har fått 5 dager med Ipad forbud. - Hvorfor det? For slåssing, innrømmer eldstejenta. Det er jo ikke greit å slåss sier jeg. Hun er enige i det, men..... søsken er såååå irriterende!!
• Minstejenta måtte innrømme at hun fikk det for språkbruk. Det var også veldig irriterende, for det var Pappaens skyld!??!!.....

Pepperkakehus skal lages.

Å være Pappa i trillinghuset tror jeg kan være en utfordring, for han får ofte pes av jentene. Som da de bestemte seg for å ha mobil og Ipad fri sone for en stund. Jentene mistenkte hele tiden Pappaen for å ikke overholde påbudet. Det eneste stedet det er egentid i trillinghuset er på toalettet. Plutselig blir dodøra revet opp - ala Kramer i Seinfeldt - ...HA!!....skulle bare se om du jukset Pappa og brukte mobilen!! Så er ikke det heller et alenested. Pappaen er snill og tålmodigheten blir ofte satt på prøve. Det skjer ham også uforståelige ting som da han sent en kveld måtte ned på butikken et ærend og bilen tutet hele veien. Bremsen og bilhornet hadde et plutselig samarbeid. Det kan jo bli oppstandelse i byggefeltet når trillingpappaen tuter seg (glad) avgårde..... Eller da han skiftet bleie på en trilling, på gulvet foran juletreet, og den andre trillingen samlet julekuler fra juletreet, og dro så hardt at hele juletreet ramlet i hodet på dem alle sammen. ....

En trillinggutt samler atter en gang sammen "baller"....

«Juletrepynt blir bare verdifull når den er blitt gammel, hentet ned fra loftet hvert eneste år, litt mer famlet for hvert år, men verd sin vekt i minner» - Peter Gray

Julaften ble en fin dag i trillingfamilien. - Mimmi, sier 6 åringen, jeg trodde julaften skulle bli så fin.....også ble den finere enn fin!!! Utbrøt hun. Onklene opererte med tullegaver og jentene synes nok det var litt vittig, og rart. Som gaven jentene fikk som så ut som var kjøpt til dem selv også var det boksehansker, tungt for en som ser på seg selv som ballerina.

Trillingene var sånn tålig i form på julaften, godt uti en antibiotika kur, så forkjølelsen så ut til å være på retur hos guttene. Men julekvelden endte allikevel på sykehuset for Mammaen og en av trillingguttene. At en dag kan inneholde så mye glede og idyll og så mye bekymring, det var et helt hav av følelser presset inn i 24 timer. Etter 3 dager på sykehus var endelig hele familien samlet igjen. Glade var vi for å få Mammaen og lillebroren hjem igjen. Det var nok også hønene som ble slankere de dagene..... men verpe egg gjør de. 

Juledager på sykehuset er det beste stedet å være når en er syk, samtidig er det ikke der en vil være, bekymret og ventende på gode beskjeder. Pappaen klarte brasene i hjemmet og var veldig rørt over den utvidede storfamiliens omsorg, storfamilie som bryr seg og trår til akkurat når det trengs. Som når jentene ble invitert av Mammaens onkel og tante, til passing av 6 små valper. En spesielt fin dag for jentene. Så nå lurer 6 åringen på om hun kanskje skal bli hundepasser når hun blir stor.

Julaften - fremdeles høy julestemning..

Julen er nødvendig. Det må minst være en dag i året hvor vi blir minnet om at vi er her for noe annet enn oss selv. 

Venner og familie blir betydelige i glede og bekymringer. Det minnet denne julen oss om. Julen er nostalgisk om en har gode juleminner å hente frem. God mat og symbolske gaver gjør båndene mellom familie og venner sterkere. Det er det fine med julen. Det er lov å kose seg, å glede seg slik en selv foretrekker. Så er det den vemodige siden av julen. Savnet etter de som skulle vært der, som en har uslitelige bånd med. De som nå er kjære minner.

I årets juletale, for den store slekten, tørker oldefar tårer og oldemor dugger på brillene, fordi de har mange å være glad i. De to eldste i slekten viste også savnet etter de som engang lagde tradisjonene og stemningen. Tradisjoner som de nå gir videre til 3 generasjoner.

Jentene ble opptatt av det. Hvorfor tørker oldefar tårer? Kjærlighet er jo klemmer og I-love-you, sier jentene. De vet nå at kjærlighet også kan være forkledd i tårer, sorg og lengsel. Det er egentlig fint. Når kjærligheten er så stor at bekymringer og savn gjør vondt, da er en kanskje av de heldige som eier så stor evne til kjærlighet. For "Intet stanser en som i livet danser, med kjærlighet som panser"

Magiske bobler av glede...jeg ønsker meg mange "såpebobler" i det nye året!

Takk for følge dette året og alle hjertelige kommentarer. Ønsker dere alle et riktig Godt Nyttår!