Det som er vesentlig er usynlig for øyet

Endelig fikk jeg tid til å fortelle litt om trillingfamilien. Tiden går så fort, det er som å gå på et hurtigtog tirsdag ettermiddag, og dagene farer forbi. Så går jeg av toget og finner ut at jeg kan snu og gå inn på hurtigtoget igjen, for det er allerede tirsdag igjen.

Trillingguttene liker å være ute på tur.

Vinteren kan vi snart legge bak oss og det kan bli «lettere» tider for trillingfamilien. Det er fryktelig mye klær som skal håndteres med så mange små barn. Trillingguttene blir forvandlet fra gøyale, aktive gutter til tettpakkede teddybjørner som ikke er så bevegelige som de ønsker. Det stopper ikke denne guttegjengen, for ut vil de, med eller uten klær!! Trillingguttene er glade i å være ute, så de har funnet frem eget tøy – støvler og lue, det synes de er nok. Joda, jeg har tilbudt meg å være med dem ut, den første timen bruker jeg på å kle dem. Så er det ut i snøen å slepe dem på kjelke eller akebrett. Det er gøy for trillingguttene, men jeg er hele tiden bekymret for at de skal fryse. Om en av dem ramler i snøen, så kan det være tungvint noen steder, å bakse seg opp. Da må jeg løpe fra den ene til den andre, til den tredje og få dem opp av snøen. De begynner straks å gå i alle retninger…så sklir de igjen, eller ruller av akebrettet og blir til søte små snømenn. Våren skal bli kjærkommen for meg, når de trenger mindre tøy på, og det er passelig mengde snø.

Trillingguttene er noen kjærlige gutter. Må vel nevne at et smellkyss fra guttene innebærer en del tørking av kinnet i etterkant….men kos og gode klemmer er de rause på, om de da ikke er midt i en lek. Da rister de meg bort eller venter uinteressert på at jeg skal bli ferdig! Vel, det er umulig å ikke klemme på trillingguttene. De er i en herlig alder. Nysgjerrig hermer de, eller gjør seg til, for at vi skal klappe og le av dem. De blir noen entertainere som vi vil få glede av i mange år. De driver også med noen underlige utforskninger. - Hvor mange runder kan jeg snurre i ring, hvor høyt kan jeg klatre for å få tak i tingen jeg ønsker meg. Hvor mange av oss får plass på en stol samtid, kult å se på tv opp ned, med hode mellom bena, og mye mer … det er underholdene og jeg ler høyt av alt det rare de finner på.

Trillingguttene har mye fore... 

Det er mye mer i verden enn det vi ser.

For de viktige tingene, er de som ikke kan sees.

Det er de som føles,…

som kjærlighet, vennlighet, raushet og vennskap.

Trillingguttene blir mer forskjellige nå som de er blitt 2, 5 år. Personlighetene deres som jeg tenkte, eller gjettet på tidligere, har fått nye farger og for hver uke skje det noe nytt og spennende med hver og en av dem. Ordene er tydeligere og det kommer stadig flere og flere. Men forklaringene de kommer med, fortellingene deres, vell. …. Da står de ved siden av meg, støtter seg gjerne på skulderen min og forteller. Det er morsomt, de forteller meg mye – uforståelig rart - de kan til og med le litt av sine egne historier, og jeg lar meg sjarmere selv om jeg ikke skjønner alt.

En trillinggutt er i gang med en laaaang fortelling.

Storebror trilling, er en kreativ type. Han liker å ha prosjekter på gang, noe å gjøre. Det passer fint da han er hjelpsom og flink til for eksempel å rydde ut av oppvaskmaskinen, sette på plass, mens han samtidig snakker høyt med seg selv. –«ska mi seeee» - «dva bra». Forsiktig bærer han tallerkener og glass på plass. Så må en bare passe på at han ikke får tak i kniver eller annet farlig fra oppvaskmaskinen. Snur en seg et sekund så kan han finne på å bade i oppvaskkummen med hele Zalo flaska, nesten tømt. Jepp, han har prøvd... Gaffateip tiden er over, her må dører låses og vinduene har heldigvis barnesikring, slik at de bare har en liten gløtt. Det er allikevel en del som detter ut av vinduene. Hva som skjuler seg under snøen skal bli spennende å se. Det er i hvert fall, noen lekebiler, votter, LEGO og sminke som er savnet. Storebror spinner mye rundt på leting etter interessante ting, men han liker også å lese bok, eller spille på jentenes IPad. Da setter brødrene seg sammen med storebror og de trykker i vei. Det gir et kvarters «lading» for meg, for jeg vet at om litt, er han på beina igjen for å utforske det utroligste.

Mellombror er den som oftest får meg til å le. En fredelig gutt, så rolig at jeg er redd at om jeg hadde passet ham alene, kunne jeg glemt ham. Men så lager han heldigvis lyd. Han er som en gammel bestemor som nynner til alt han sysler med. Forsiktig steller han med de tingene han leker med. Det minner meg veldig om Mammaen som liten. Han kan få et raptus der han synger fra «senen», i tredje trappetrinn, en lidenskapelig fremstilling der hele ansiktet viser følelsene han legger i forestillingen. Samtidig har han temperament som en sjelden gang kommer frem, til stor overraskelse for meg. Det kan være om brødrene vil ha yndlingsleken hans, en ball! Da….da stiller han seg opp som en vegg de ikke kommer forbi….og «kjemper for alt han har kjært»…. Han er ikke lett å skubbe seg på, tung i sessen som han er. Så kan han også være seig og hoppe på trampolinen, sofaen eller foreldrenes seng i laaaaang tid. Mellombror går ned med flagget til topps hvor som helst, er en trøtt så er det liksom ikke noe å gjøre med det. På et øyeblikk så har han sovnet på gulvet, i sofaen, i gangen eller på den lille leketrampolinen deres. Jeg har mange ganger prøvd å vekke ham, men han der ….kan sove i sittende stilling. Da blir det gjerne sittende soving til han er ladet og våkner som den blide gutten han er.

På vei til å finne juletre hos "Onkel", men først må hunden inspiseres..

Lille-trillingbror har en annen måte å gjøre ting på. Han observerer, tenker og hermer og har den mest smittende latteren. Ja, han kan få skikkelig latterkrampe. Det nytter ikke å friste ham til noe, for han skal gjøre alt selv, når han synes det passer. Når han får ting til blir han skikkelig fornøyd med seg selv. Smilet går helt opp til hårrøttene og en kan nesten se at det stråler energi ut av denne gutte-bunten. Så liker han å være i fred, når han vil det. Da sitter han som en voksen mann, gjerne i sofaen, med det ene benet over det andre hendene bak hodet og funderer en stund før, han kommer bort for å være med i leken igjen. Han er glad i å leke med biler, teller og peker. Om brødrene ønsker å ta lekebilen fra ham, tar han bilen under armen og løper av gårde. Det er nydelig å få kos og klemmer av ham. Han har en slik beskjeden, nesten sjenert måte å vise kjærlige handlinger på. Da får ingen andre komme til, og blir dyttet vekk.

Trillingguttene har begynt å ta av seg bleia selv, om de synes den er for full. Det er jo ikke greit – egentlig helt krise - så jeg har lært meg å se opp for bleieløse trillinggutter som løper forbi. Mammaen gjør litt av en jobb med å kle av og på, bære en og en ut i bilen, passe på at de ikke stikker av, eller finner på noe pek. Heldigvis venter de som regel tålmodig på tur. En av trillingguttene har rundet 17 kilo, og med klær på i tillegg på, så krever det sin kvinne eller mann, å bære på dem. Selv blir jeg svettere enn noen gang når jeg herjer og leker med dem. De vil bli kastet i været, snurret rundt, dratt som biler på gulvet…… og ja, det må være likt, alle får sin tur. Så mange, så morsomme, så godt det gjør i hjertet - og musklene - å være sammen med dem!

Snø er spennende, og noe merkelige greier....

Mammaen og Pappaen kan ofte si de er trøtte, men de viser at de er takknemlige. Det er fint, de flytter fokus, for dagene inneholder nok å ta tak i. De gir hverandre så fine gester, korrigerer seg etter livet de lever, så godt de kan. De ber aldri om hjelp til vask eller til hjelp med alle klærne. Men de spør om jeg kan komme å være med barna. Snakke med dem, lese sammen med dem, kose ….altså være et ekstra fang. De har pågangsmot. Stabler gjengen ut til selskaper og fester, handling i butikker. Ja de er med på det meste som skjer. Slipper en alle tre ut av vognen går det som oftest galt, alle løper sin egen vei. Da må vi stille opp mannsterke, der vi fotfølger hver vår til de har ferdig tittet på alt de skal undersøke. Trillingguttene kan bli lei, som i kirken julaften, eller juletrefesten. Da blir det bare "halve" kirketid og "halv" juletrefest. Det synes jeg er godt nok.

Julestjerna må på og Pappaen er stige..

Midt i guttenes hverdag er storesøstrenes skoledag, med lekser og aktiviteter. Det krever tid, en skulle hatt mer av. Heldigvis liker oldefar og farfar å kjøre på jentene, det er god hjelp, når tiden er knapp. Hjulene går rundt….selv om "hjulet" kan virke som alt annet enn rundt…..

Jentene elsker jentekvelder og jeg har min tørn som «jente» sammen med dem. De har ikke så mange spørsmål lenger. Det er mer «store» funderinger.

Så grubler de veldig.

• Det var egentlig godt tenkt, Mimmi! For hvor står det i DEN boken, liksom??? Sier en av jentene
• Jo, det er helt sikker et H, og så trist med alle som kommer dit? Jeg prøver å være snill, men får det ikke til hver dag, …..kommenterer den andre søsteren nedslått.
• Men, tenk om det bare finnes en Himmel da jenter, for vi vet ikke det, før vi vet, påstår jeg.

Det er grubling igjen

• Jeg er enig med Mimmi. Jeg tror det finnes en Himmel vi kommer til. Og så tror jeg at det finnes H på jorden….
• Høø???? Kommenterer søsteren.
• Ja, du vet, det er jo krig å sånn… Alle var enige.

• De har også veldig problemer med å forstå hvordan de skal få flere kyllinger, hvis alle i hønsegården er familie. De bor jo sammen og familie kan ikke få barn sammen…..her kastet jeg inn håndkleet. Det ble høner og egg og haner og ja, den samtalen surret seg til. Vell, jeg håper de lar temaet ligge…
• Mimmi, det er veldig irriterende at guttene putter kattemat i tingene mine.  
• Mimmi, jeg må ha en ekstra klem før du går!! …- Ja?.... - I tilfelle jeg aldri ser deg igjen…..
• Mimmi, blir du aldri sur? Du sier bare – Nei, ikke gjør det….? Mamma og Pappa blir driiitsure!!

Jentene på den fineste dagen de vet om....

Desember var en stri tørn for trillingfamilien. Foreldrene jobbet det de maktet, og alt det praktiske husarbeidet måtte også bli gjort, så ikke maskineriet stopper opp. Innimellom alt dette kom det influensa, magesjau, avslutninger, juleforberedelser, juletre som gikk i gulvet et par ganger og juleselskaper. Allikevel var julaften verdens beste dag!! 

Pappaen leker med tog og en trillinggutt hjelper med drillen..???

Det er stor stas når onklene leker og tøyser med jentene og trillingguttene.

Så kom snøen til Sørlandet. Det er så idyllisk når snøen pynter den mørke bakken og glitrer i trærne. Lyder blir pakket inn, det er kos med kakao og fyr på peisen. Jentene akte og gikk på ski, rullet og ramlet i snøen. Det gav øyeblikk med latter og smil. Snø kan gjøre dagene langsomme, gi en ro…..helt til…..en må måke uendelig mengder med snø, blir frossen på beina og biler setter seg fast, eller blir stående værfast. Vannet fryser og strømmen bli borte. Snøfall er litt som å ha mange barn. Det er idyll og kos …..og mye jobb!!

Det er ikke de lykkelige folka som er takknemlige,

men de takknemlige folka som er lykkelige»

Ukjent sitat