Du og jeg ser ikke dagene slik de er. Vi ser de slik vi er.

Det nærmer seg slutten av november og det kan for mange være en - bokstavelig talt - mørk måned. For meg vil alltid november være et minne om starten på dette morsomme livet jeg på et vis....har ramlet inn i, altså Trillinglivet. 

Jentene på overnatting hos Mimmi.

Det startet med at jeg hadde jentene på overnatting. Jeg burde aldri latt Mammaen og Pappaen vært alene...det blir i deres tilfelle fort barn av slikt..

Så en dag i november, for et år siden, var jeg på middag hos trilling familien. Det var god mat og god stemning, som alltid, når vi er sammen. Jentene tullet i vei om alt og ingenting da vi begynte å snakke om julen som nærmet seg. Jentene gledet seg veldig til jul. Og da kom vi inn på julesokken. De gledet seg veldig til å få julesokk. Sikkert fordi de er glade i godterier. Jeg kunne ikke la være å erte på jentene, og med påtatt veeeldig lei meg ansikt, fortalte jeg dem at jeg fikk ingen julesokk. Og for å trøkke skikkelig til, påsto jeg at jeg aldri hadde fått en julesokk. Jentene ble stille... Jeg holdt masken og klagde min nød (skikkelig dramaqueen) i det vide og breie. Begge jentene ville trøste meg og de skulle ordne med julesokk til meg. Men de møtte på mange problemer, for de hadde ingen penger og slik ble det mye prat frem og tilbake. Jeg lo godt av dem - inni meg - der de prøvde å trøste meg og løse julesokk problemet, slik at jeg kunne bli glad igjen.

Til slutt reiste Pappaen seg og sa: - (beste talen jeg har hørt!!) Han pekte på 5 åring. - I år skal du få julesokk. Han pekte på meg. - Mimmi skal få julesokk! Og pekte videre på 6 åringen. - Du skal få julesokk! Pekte deretter på Mammaen og seg selv og sa: - Vi skal få julesokk! Så pekte han på magen til Mammaen og sa at magen skal også få julesokk!! WHAT??!!

Julesokk dagen som endte i baby nyhet. November 2020.

Jeg satt bare å måpte. Jammenmei skulle jeg bli mormor igjen. Slik ble vi blown away, jentene og jeg. Et nytt barnebarn!! Vi gledet oss over nyheten og jeg tok bildet som er over. Ikke visste vi at dette skulle endre livene våre så totalt. Men en sommerbaby gledet vi oss til.

Det var tidlig i svangerskapet så vi måtte ikke si dette enda.....huff.. Å ikke fortelle en så gledelig nyhet, er like vanskelig for meg som det er å la være å spise is om sommeren. Det går en stund, så sprekker en...

Så..... Jeg gikk på en smell, fortalte dette til noen få venner og sendte opp en liten rakett til ære for det nye barnet som skulle komme. 5 åringen hadde samme problemet i barnehagen så..... ja, vi lekker som siler.... Men gode nyheter er forferdelig vanskelig å ikke rope ut.

Det er for meg livet før og etter denne dagen. Ser jeg bakover i tid var det rundt samme tiden jeg selv fikk vite at jeg skulle bli mamma for første gang. Det skiller kun tre dager på trilling guttenes fødselsdag og Mammaens dag. Den dagen jeg sto med henne i armene, visste jeg ikke at hun skulle gi meg så mange babygaver, eller skulle mestre en så stor påkjenning som trilling svangerskapet og den strevsomme, søvnløse tiden som har gått etter at trillingene ble født.

Trilling Mammaen er 1 dag gammel og Mimmi stolt mamma.

Hver dag hevdes det at kjærlighet er det du gjør og ikke hva du sier.

Mammaen og jeg har alltid gjort mye sammen. Som barn, ungdom og voksen. Det har vært en glede. Utvilsomt må det ha vært slitsomt å ha en mamma som «dilter», men jeg kunne ikke la være. Nå er det hennes tur til å være den mammaen hun ønsker å være.

På rekke og rad. 6 åringen hjelper med å kle av trilling guttene. 

Trilling guttene har hatt en rolig uke. Alle er på godt, støyende humør og hverdagen har igjen sine rutiner. To av guttene gliser siglende med nye hvite tennene nede i munnen. Den tredje trilling gutten gnager frustrert på ALT. Det er like før han også kan smile stolt, med sine første tenner. 6 åringen er blitt en god medhjelper og tar del i stellet med guttene. Som om hun skjønner at det er viktig å hjelpe til. Fysisk begynner trilling guttene å bli sterkere og er blitt store nok til å sitte en liten stund i babystolene ved middagsbordet. Det er litt av et syn med alle disse babyene rundt middagsbordet. Mye ramler på gulvet, eller blir sølt på bordet. Jeg kaller det idyll, selv om det kanskje kan kalles kaos.

Hele familien rundt middagsbordet. Pappaen er veeldig glad!

Jentene har begynt å jobbe. Et utrolig smart tiltak. De har en arbeidsliste som de krysser av på når de gjør småjobber i hjemmet. Listen ser slik ut:

• Rydde gangen, sette sko på plass. = 5 kr
• Støvsuge. = 5kr
• Rydde klær på plass =5kr
• Tømme kattedoen (verste jobben de vet). = 5kr
• Rydde ut av oppvaskmaskinen. = 5kr
• Rydde rommet deres (meningsløst for det blir så fort rotete igjen, sier de). = 5kr

De setter en strek ved arbeidet som er gjort og om det er litt liten arbeidsinnsats noen dager på rad, så får de opp farten når lønningsdagen nærmer seg. Jentene har også begynt å dikte opp flere «lettere» jobber og forhandler troskyldig om høyere lønn.

Her om dagen fikk jeg sparken som vaskehjelp av 5 åringen. Pappaen mente hun måtte rydde rommet selv. Det ville hun ikke. Da kom hun til meg og mente at jeg ikke kunne rydde å vaske rommet deres mer, for jeg hadde gjort så dårlig jobb! - Hvorfor det? Spurte jeg. - Jo Mimmi, du ryddet rommet en gang, og så sier pappa at jeg må gjøre det igjen..... -Det var jo forrige uke, sier jeg. Jaa...men hadde jeg gjort det ordentlig !! trengte ikke hun å gjøre det igjen... påsto hun... Vell, det rommet der er ikke lett å holde styr på, så jeg skjønner frustrasjonen hennes. Å rydde i eget rot er kjedelig.

Såpebobler er populært.

Trilling familien har vært på lading noen dager. Det er bra, for trilling guttene skal ha vaksine til uken. Det kan bli «sol....eller uvær». Friske barn gjør hverdagen så mye bedre. Da er det er lek og arbeid, samarbeid og latter. Hver time i døgnet har sine rutiner og det funker godt. Mammaen og Pappaen er heldigvis forskjellige med hensyn til søvn. En er A menneske og tar sin tørn om morgenen, den andre er B menneske og tar sin tørn langt utover natten. Denne merkelige tilfeldigheten gjør at de får litt lengre strekk på søvnen deres nå. Uten søvn hadde det blitt tøffere dager. Det er fint å se hvor arbeidsomme Mammaen og Pappaen er med alle barna og hvor gode beslutninger de kommer frem til med store og små utfordringer. De lever sitt familieliv og arbeider på. For kjærlighet er handling, arbeid og en beslutning.

Pappaen kan Alt! være hest mens han blir frisert og prater med trilling guttene....

Vi går nå inn i advent. Ventetid. Du kan leses om ventetiden på trillingenes fødsel neste uke...