Flere dager i dagen

15.08.2021

Onkel leker med jentene mens guttene har en liten lur.


I trilling familien er det bånn gass fra morgen til ......morgen. Bleieskift, vask og stell, mat til trilling guttene, mat til jentene, innkjøp, besøk, lek og klesvask. Småbarnslivet gir meg større poser under øynene, enn jeg noen gang har sett. Til og med jentene, med deres energi, må kaste inn håndkleet og kan slokne midt på dagen. Vi voksne bytter på å «ta en strekk» når det er mulig. Etter strekken våkner man til en «ny dag» som er den samme dagen.... og bånn gass igjen. På slutten av dagen - i - dagen, kommer natten der Mammaen og Pappaen tar natt økten. Om natten er det mating og bleieskift på trilling guttene. Etter nattens stell er det atter en ny dag med bånn gass runde. Og slik går dagene, mens trilling guttene vokser seg sterkere, større, tykkere og holder seg mer våkne.


Det må innsats til for å få en baby til å bli et barn. Større innsats for å få et barn til å bli ungdom, og deretter for å bli voksen. Alle de dagene, timene, minuttene som trengs for å lære dem å klare seg selv i livet, krever sitt.

Det er mye å forholde seg til rundt det å være ansvarlig for veksten til et barn. Det er så mange gode råd, velmenende apper og statistikker, at selv den mest stødige oppdrager, kan bli usikker. Det er lett å miste troa på at en kan klare ansvaret om en skal møte alle malene som er staket ut for barnets optimale vekst. Vi vil barnets beste, men jungelen av hva «barnet burde» kunne mestre, spise, eller vokse.....er heelt uoverkommelig. Det ender med at vi alle gjør så godt vi kan.

Pappaen og 6 åringen passer på to av guttene på helsestasjonen


Ukens topptur

Vi hadde heldigvis en «løs» avtale med helsestasjonen, det er nesten umulig å komme på tiden med fem små barn. Stablet inn i russebilen ankom vi helsestasjonen litt forsinket, med  - «radioen som ikke kan skrues av» -4 åringen, omsorgsfulle «hopp og sprett» - 6 åringen, «Dobbel-O-6» Pappaen, Mimmi med klærne riktig på og en spent mamma. Spenningen er trillingenes vekt! (Vekta betyr mye hele livet.......dessverre) En etter en ble trillingene veid. Og jubelen gikk i taket for hver økning av vekten de hadde. Jeg ble nesten litt misunnelig. Skulle tatt seg ut om jeg jublet vilt etter å ha lagt på meg opp mot en kilo på en drøy uke!

Trilling guttene trives og vokser. Nærmere 15 kilo er samlet vekt nå, mer eller mindre 5 kilo på hver av dem. Mammaen får gode råd av en veldig hyggelig helsesøster. Godt fornøyd med vektøkningen stabler vi oss ut av helsestasjonen og inn i russebilen igjen. Hva er da naturlig å gjøre??? Joda, vi kjører til nærmeste bakeri og tar heeelt av.... Bakeriet i Froland byr på farlig gode bakervarer. Så blir det kjøretur med munnen full av godsaker. Kan aldri huske jeg har feiret en vektøkning i hele mitt liv....Inneklemt på bakerste rad sitter jeg med den fine, store familien og humrer for meg selv da Mammaen og Pappaen skrur opp musikken. Vi smuler i oss godsakene, mens alle synger for full hals på Staysmanns: «Du får aldri, aldri se meg naken igjen»......

Det er en god ting å få trillinger i 2021. Vi fikk nemlig tak i en blande maskin. Den fungerer som en kaffetrakter og ved å fylle på vann og blandings, er det bare å trykke på en knapp. Så..... om litt er flasken klar. Helt magisk og til utrolig hjelp i hverdagen. Risting og riktig temperatur på flaskene til trilling guttene.....de dagene er over. Bleier som går rett i mega dunken på utsiden. Vaskefiller er saga blott. Papir filler eller engangskluter gjør drittjobben så fort unna at stanken får ikke satt seg i nesa engang. Vi er heldige som har så mange fine innretninger som gjør alt effektivt og tidsbesparende. Allikevel, vi må igjennom en hel pakke bleier (30 stk) og 21 flasker med mat i døgnet!

Blandemaskinen

Så endte det med en alvorsprat igjen.....For når påfunnet er å "tatovere" seg selv.....Mammaen var ikke begeistret da 4 åringen dukket opp med tusj på armer og ben. Hun måtte stå i rett (eller det liknet mer en krøll) og ble forklart tydelig at dette ikke var greit. Tusj skal nå bli beslaglagt om man tegner «beskjeder» på kroppen! Kun beina med tegningene til 4 åringen viste dårlig samvittighet. Med et tenkende hode, armene i kors og et uskyldig utrykk i ansiktet fikk hun frem et tynt: Unnskyld.... og dermed virket det som den saken var ute av verden for henne.

"Tatoverte" bein.

Dramaet var større da hun fikk et myggstikk i hodet. Det kom veldig brått på den dyreelskende 4 åringen, at disse elskelige skapningene kunne stikke. Det ble nesten sykehusinnleggelse. Men heldigvis hadde jeg stor nok bandasje - til hele hodet!!... og brødskiver nok til at hun overlevde.

For 6 åringen ble det vanskelig da en av kattungene ikke klarte seg ikke. Den forlot oss som jeg sa. Det ble mange samtaler om livet. Hvorfor akkurat den kattungen som var så fin. Hvor reiser den? Himmelen, er den for dyr? Hvem treffer den i himmelen? Hvem velger hvorfor vi lever? Hvorfor dør de som ikke kan gå enda? Det var mange gode spørsmål og det var vanskelig å gi gode svar... Mammaen var fin. Hun tør å svare slik det er. Slik livshjulet er.

Å være sammen med dyr er også en øvelse i å håndtere egne følelser. Vi blir utrolig glad i dyrene våre. Små firbeinte familie medlemmer. De fleste dyr lever veldig kort i forhold til oss mennesker. Vi vokser til og alle milepælene i det å vokse opp, blir begeistret feiret. Vi har god øvelse i å feire vekst, men lite øvelse i å ta farvel. Det er vondt å miste noen man er glad i. Det er også vondt å se barn streve med å mestre følelsene sine. Vi har det i oss at vi oftest ønsker å skjerme barn for vonde opplevelser. Det er godt å erfare livet gjennom å ha dyr. De kan forberede oss på livet som består av oppturer og nedturer.

Det er mye som skal mestres i livet. Både vår indre dialog og vår fysiske kapasitet. Opplevelse av mestring kan bidra til at barn blir tryggere på at de er god nok som de er. Jeg liker å ta jentene med på de aktivitetene jeg selv liker. Lar de få prøve, finne ut hva de liker og kanskje få oppleve mestring.

Det er gøy å prøve de voksnes aktiviteter.

Det å gi barna opplevelser er fint. Det ønsker vi alle. Men hva er de største opplevelsene for barn? Vi voksne har en tendens til å tro at jo dyrere..... jo bedre er opplevelsen. Vi er litt slik selv. Det er jo noe å fortelle.....

Det er forbausende enkelt å skape magi for barn. Som å bade. Oppleve kattunger. Klatre i trær. Være i skogen og lage kongle dyr og hus av blader. Eller være med på de voksnes aktiviteter. Favoritten til jentene er å besøke onkelen til Mammaen. Der har de dyr. De hyler av fryd og løper glade og svette rundt. Dyr lukter annerledes, de har forskjellig pels.....og så er de så søte.....

Hos Mammaens onkel får jentene store opplevelser!!

Trilling guttene skal en gang bli gutter og jeg er både spent på hvordan de vil bli og hva de vil velge å være. Sånn sett er trilling guttene heldige. Det er nok av forbilder i familien. Voksne gutter som både vil leke med dem, lære dem forskjellige ting og ta dem med på "eventyr". Hver ny trilling dag er ikke utmattende, eller krevende, men en spennende reise med helt nye opplevelser hver eneste dag for trilling guttene.

Trilling guttene sammen med Pappaen og onklene sine.