Gratulerer med farsdag alle pappaer!

Hvem trenger en SUPERHELT når man har PAPPA..... 

Andre søndag i november er det farsdag, er en årlig hedersdag for fedre. Trilling Pappaen ble feiret med kort, blomster og en pakke Fisherman`s Friends. Han er litt rusken i stemmen. Trilling Pappaen har varme og humor og er gøyal å være «i hus» med. Enten så skjer det bare ting rundt ham eller så får han ting til å skje. Festlig er det å være sammen med trilling Pappaen. 

Her om dagen tok han gitaren fatt for å «underholde» trilling guttene. Han har fått «lekse» av sin egen far, som alltid tar frem gitaren og spiller for barnebarna, en ekte skap trubadur!!... «Leksen» er på hele 3 julesanger!! (Her gaper en ikke over for mye...) Vell....med slitne stemmebånd - forkjølelse på andre runde - prøvde Pappaen å lage litt magi. Det endte ikke bra. En av trilling guttene ble så redd for den dype og hese stemmen til Pappaen, at han gråt utrøstelig. Så... I god mening, blir ikke alltid i god mening....

Mamma er best!! Når Pappaen tuller for mye....

Da er det rett på Mammaens fang! Det er godt å ha en varm, trøstende Mamma.

Guttene er nå 5 måneder og ruller og halvruller på gulvet. De forsvinner ut av lekematten. De snurrer rundt seg selv, tar tak i hva som er i nærheten. De tar tak i ting, jentenes hår eller hverandres armer, bein, tøy...men de slipper sjelden taket igjen. Nå kan de ikke ligge så nærme hverandre på gulvet lenger. Ligger de for nærme ender de opp i ei usse av armer og bein.

Det begynner også å bli vanskelig å skifte bleier og kle på guttene. De åler og sparker fra, så her må en være bestemt for å få jobben gjort! Det er heller ikke lett når lårene er så tykke at fingene forsvinner inn i «melke søkka» på beina. Men nydelige er de. De smiler mye og ofte!

Mammaen og lille Mammaen. Bare 6 år, men viser omsorg og samarbeid.

6 åringen klarer nå å løfte en av guttene opp fra gulvet. Irriterende nok gjør hun det mer elegant enn meg, for 9 kilo er ikke litt å håndtere. Hun kan mye og er til god hjelp for Mammaen og Pappaen, som......... DEN  fredagen!!!

Etter forrige ukes fæle strabaser der alle var svimeslått med forkjølelse, ble denne ukens øreverk på alle trilling guttene, småtteri. Det stagget seg etter hvert med medisiner. Så da fredagen kom håpte jeg Mammaen og Pappaen fikk en dag med «skyfri himmel».....

Fredagen startet - ikke så verst. Det så ut som trilling guttene var kommet over den verste verken. På kvelden ringte jeg for å høre hvordan det sto til.....Hjelpes!!!

6 åringen tok telefonen... Det var som å snakke i en bilvask eller i en snøstorm!!!

• Hei det er Mimmi!
• HÆÆÆ!!!
• Det er Mimmi, er guttene og pappa i form?
• HÆÆÆÆ.....DET GÅR IKKE AN Å HØRE NOE ALLE SKRIKER!!! Roper 6 åringen i telefonen.
• SPØR OM JEG SKAL KOMME Å HJELPE!!
• HÆÆÆ, MAMMA, DET ER MIMMI.... MAMMA!.... PAPPA!....

Har aldri opplevd maken. Men lang der borte....bak alt ståket hørte jeg en dyp stemme rope:

• MAYDAY!! MAYDAY....

MAYDAY!! MAYDAY dagen.....slik omtrent så Pappaen ut!!

I all væden! Dette var jo over alle hauger. Så etter noen minutter (sikkert laaange for Mammaen og Pappaen) kom jeg meg til trilling hjemmet. Der satt Mammaen, Pappaen og 6 åringen med en trilling hver. Pappaen så ut som han hadde stukket fingene inn i en stikkontakt! Håret rett til værs. Mammaen hadde hestehalen på skjeve.... Med trøst og kos på fanget, mat i bøtter og spann, nye bleier og medisiner, så senket freden seg over trilling hjemmet. Du store tid!! Om dette er temperamentet trilling guttene får, skal det bli et interessant nabolag om noen år!

Det er vanskelig å forholde seg til spill når en ikke har spilt spillet før.

Jentene skulle på sin første turnering. Så familien stablet seg på beina og tiden ble knapp - som forventet. Men halve familien...... jentene, rakk frem i tide.

5 åringen prøver seg som keeper, 

Jeg skulle hjelpe til med ett lag og var nok mer svett enn de søte, små spillerne. Midt under kampen skjedde de mest sjarmerende ting. For under kampen er det slike ting som beskrevet her en må få orden på:

• En hang og klatret i nettet i målet.
• En vinket til foreldrene og fikk ballen i hodet...
• En måtte fortelle meg at det var nok best at han tok seg av scoringene for han var dritgod til det!
• Hele laget sto inne i målet og tok «stein, saks, papir» om hvem som skulle stå i mål.... Ballen suste rundt ørene.
• Det røynet på da jeg måtte skille 5 åringen og 6 åringen som trettet om hvem sin tur det var til å stå i mål.
• Så kom 5 åringen hinkende på ett bein. Skade? Nei, det var krøll på sokken. Kanskje ikke så rart når du er 5 år og har tatt på deg Mammaens sokker i 39!!..... Vi fikk nå rettet ut sokke-krøllen.

Det er kjempe gøy med barneidrett. Ekte glede og mye lek. Barna er super spente og jubler vilt.....her og der....og også etter scoring. De tenker ikke på om de har vunnet eller tapt, eller hvem de har spilt mot og de gleder seg voldsomt til å stå i kø i kiosken. Allikevel! Idrettsglede er mange ting!!

Trilling guttene var med i hallen og stortrives. De tittet med store øyne og pipende fløyter, støy eller heiarop fra banene, skremte ikke dem. (....men pappaens synging ble for mye...!?) Trilling guttene hadde gode fang å sitte i. Foreldrenes Pappaer, som også er glade i idrett, stilte opp som trilling vakt (og kiosk lommebok!!).

Familien samlet på tribunen for å gjøre dagen fin for....ALLE!.

Når dagene i trilling hjemmet er over sover disse fine små sammen. Glade for hverandre og trøtte etter dagens strabaser. Til og med huset ser ut til å falle til ro. Når jeg sent på natten setter meg i bilen, kan jeg nesten se pulsen slår roligere på utsiden av huset. Med dimmede lys i vinduene ser det ut som huset holder rundt seg selv og bysser på familien der inne.

 Mine fine....

Gratulerer med farsdagen til Trilling Pappaen fra Mimmi:

For jeg er far

Og inni meg

Har hjertet

Stått opp

Og feiret i mange timer

Allerede

Men nå

Skal jeg ligge her

Og late som jeg sover

Late som jeg våkner

Av små klemmer

Og små fjes

Som likner på meg

For jeg er far

Og snart er det dag

#Trygve Skau#