Hurra! Trillingguttene har fylt ett år!

Ett år og nå begynner morroa!!

Dagen er her og trillingguttene har fylt ett år. Dagen blir som en liten julaften med mange gaver tre. Trillingfamilien har vært igjennom ca 25 000 bleieskift, ca 2 300 runder med vaskemaskinen, nærmere 7 000 flasker og løftet på, et snitt, nærmere 95 000 kilo. Foreldrene har vært på tidenes «døgning» der snitt søvnen har gått fra 3,5 timer til nå mer normalt 6 timer i døgnet. Så har de klart å sove seg inn når de har hatt hjelp med barna. Som Pappaen sier, skjønner ikke dette, men jeg blir trøtt hver gang du kommer inn døra, Mimmi......

For et år dette har vært, så mye som har skjedd. Så mange øyeblikk som har brent seg fast i minnebanken min. På ettårsdagen feiret hele familien trillingguttene, men jeg vil for alltid feire Mammaen deres denne dagen, som har båret trillingguttene frem og stått så støtt, vært så rolig og arbeidsom hver eneste dag. Også Pappaen skal feires denne dagen, som har støttet Mammaen og jobbet - omtrent i søvne - for at flokken hans skal ha det bra!

Mammaen med stort hjerte..

Året har inneholdt alt som er skrevet og alt som ikke ble skrevet. Som da lommeboken til Pappaen nesten endte i Afrika, i en Uff-kontainer. Det er slike hendelser som det tar litt tid å snakke om. Det måtte også gå en stund før en kan fortelle om de 10 dagene da en etter en hadde omgangssyken og vaskemaskinen gav opp. En trodde aldri det skulle bli solskinnsdager igjen.

Etter magesjauen ble trillingguttene enda mer forskjellige. Det skyldes nok en naturlig utvikling, men det var lettere å se det når alle var friske og i full sving igjen.

Guttene i full sving.

Storebror, trilling 1, er lettest på vekta og over alle hauger. Sommerens overskrift kan godt hete: Jakten på trilling 1! Han åpner skap, finner ledninger, forsvinner rett og slett, blid og nysgjerrig som han er. Han klatrer på ting, klatrer over ting, ramler og slår seg, og blir veldig ulykkelig om vi tar han bort fra de farligste ekspedisjonene sine.

Trilling 2, er tyngst nå, nesten 2 kilo tyngre en storebror. Han er brei over ryggtavla, sterk og snill. Han krabber ikke over ting han «rydder vei»! Leker og klær blir kastet og dyttet bort slik at han kan komme seg frem dit ha skal. Han kan finne på å krabbe seg bort i et hjørne for å klimpre med de små hendene på gitarstrengene. Synge gjør han også gjerne, selv om det er på babyspråk. Han knikser med hodet og tøyser for å få meg til å le. Han prøver til og med å blunke (bruker hele ansiktet da) for å være med på tøys. Han kan også spise i søvne eller sovne med mat på vei til munnen, det er vel en litt unyttig egenskap. Han gjør seg forstått med grynting når han vil ha noe og ler fort og ofte.

Trilling 3, lillebror, er midt - imellom tung, men har strekt seg i været i forhold til sine brødre. Fremdeles kan han krabbe seg fast i et hjørne og det er da han sier ifra om hjelp. Ellers er han rolig og kommer krabbende bort og tapper meg på foten når han vil opp på fanget. Han er litt sjenert før han blir varm i trøya. Han tåler den villeste herjingen og kan le godt når han henge opp ned... Jo mer fart og skrål, jo mer ler han. Fremdeles er han svært glad i mørke værdamer på tv.

Da jentene fortalte at de skulle bli flere i familien gikk det kaldt nedover ryggen min. Flere barnebarn hadde blitt overdose for Mimmi. Men da jeg fikk spurt litt etter var det høner det var snakk om. Så på kjøkkenbenken står 4 egg til klekking. Det kan bli kyllinger eller det kan bli egg. Sommeren vil avsløre hvor mye mer «kakling» det blir i trillinghuset. Det er et spennende prosjekt og jentene er super engasjerte. Det tenker jeg nok katten også blir etter hvert......

Spennende prosjekt for jentene og....katten!

Når jentene er på ferie liker de å høre historier fra da jeg var ung eller da jeg var liten. Når historiene mine blir for utrolige krever de nå bevis. De vil se bilder av det jeg forteller. 7 åringen tok mobilen min og lette etter bildebevis. Det finnes ikke. Så jeg forklarte at vi måtte finne frem et fotoalbum. De visste ikke hva jeg mente og ser himmelfallen på meg, som...er det mulig å være sååå gammel. Jeg fant frem fotoalbum og forklarte at før, ikke i gamledager, ...men før,.... da jeg var ung, hadde vi ikke mobil med bilder og musikk på. Det var ikke funnet på den gangen. Jeg måtte vise de plater og platespilleren, og de fikk se i gamle fotoalbum. Det ble jo igjen en del spørsmål som: hadde jeg sett dinosaurer, hadde vi lys, dusjet jeg, fantes det biler og mange andre spørsmål.... Vel tidslinjer er vanskelige, men etter hvert vil det også komme bedre på plass.

• Mimmi kan ikke du bo hos oss? Spør 5 åringen meg mens vi spiser. - Nei, jeg kan ikke det. Dere må ha et hus å besøke, prøver jeg meg. Oppgitt rynker hun den lille nesen sin og forklarer: Du har jo storesøster og meg..... som elsker deg! Er ikke det kjærlighet nok?? Hun slår dramatisk og oppgitt ut med hendene. Jeg må være enig i at det er nok.

Denne uken i juni er det mange bursdager i familien og vi går fra selskap til selskap. Magene står som ballonger av alle kakene, men det er utrolig moro å treffe onkler og tanter, fetter og kusiner i alle aldre. Bursdagene faller også sammen med avslutninger i skole, barnehage og aktiviteter som familiemedlemmer er med på. Trillingguttene har tålt fartingen godt. De har underholdt og blitt underholdt i fang etter fang. De har sovnet både her og der. De er glade i mat og spiser det meste, det gjør alt lettere. Skulle det være noe mat de ikke liker skjærer de grimaser og grøsser med hele kroppen og spytter maten ut. Men det meste går altså ned. Det skal nok bli deilig med en vanlig uke for trillingfamilien.

Mammaen ble invitert på vift en kveld og Pappaen og jeg mottok en rekke instruksjoner da hun aldri hadde tatt seg fri fra trillingene en hel kveld. Joda, vi hørte etter.....men vi husket ingenting. Det gikk greit,... altså... alle sovnet til slutt. Jentene lagde et hemmelig rom for å holde Pappaen ute,.... Pappaen måtte oppgi passord for å komme inn....slik at de kunne gjøre det de vanligvis bare får lov til.... av Mimmi. Som 7 åringen sa: - Det er så gøy når du passer oss Mimmi for da kan jeg gjøre alt jeg ikke får lov til av Mamma... Hmmm. Jeg lar meg lure allerede.

Det var morsomt å legge søstrene kvelden etter selskapene. De hadde om mulig enda flere spørsmål enn vanlig. Det de grublet på var alle familiemedlemmene i oldemors bursdag. Verden blir stor når oldemor er storesøster ....og har brødre,.... når oldefar har en lillebror og alle er ...ehh...gamle. Hva klarer de å gjøre? Går de på jobb? Pensjonist? Det ordet går det ikke an å si engang,.... pesjofist,... penoist....øvde de.

Oldemor har tre brødre og 5 åringen kunne ikke tro noe annet enn at de kanskje var trillinger! Kanskje et kompliment for eldstemann av brødrene. Hun slet også med å finne ut om: Er de noe til meg? Altså, det er her det blir vanskelig. Når en er onkel til Mimmi (altså onkel til en bestemor) - De er vår familie, men hva skal de hete for meg da? Onkel? Grand-onkel? Grand-grand-onkel?? Her tenkte de lenge. Jeg også....

Jentene snakket om det rare at oldemor er storesøster og har 3 brødre som ikke er trillinger og at alle har med seg damene sine, mine tanter. At alle var så glade og tøyset med dem. Og som jentene påpekte, de kan faktisk passe på babyer...guttene gikk fra fang til fang...en sov her og en ble tøyset med der.

Så lurte de på hvem som var sammen med hvem. Jeg forklarte og dro noen utrolig romantiske kjærlighetshistorier om tantene og onklene!!..... De er helt sikkert nesten sanne! Jentene sovnet til slutt med en undrende tanke om at de var heldige, for de kjenner mange som er i familie vår. Og .....som 5 åringen sa.....de vil sikkert klare å passe på oss selv om de var litt gamle......

En tøysete onkel .... og en tante som er god å sovne hos..

For et år siden måtte Pappaen reise fra oldemors selskap for å rekke fødselen. Så oldemor sin bursdagen var starten på trillingenes fødsel, det er lenge og kort siden. I ett helt år har trillingguttene sett seg rundt i verden, hjerte mitt har vrengt seg i bekymring, blødd av alt strevet, rent over for å romme alle.

Trillingguttenes fødselsdag er på en måte min dag. (Det kan bli bråk i familien når jeg påstår dette....) men dette magiske året med alt arbeidet, den spennende utviklingen til trillingguttene, tusener av små magiske øyeblikk, det har jeg fått delta i. Joda kroppen henger og slenger, håret har blitt tynt, men hjertet har vokst seg stort.

• Mimmi : kan du sende en melding fra meg til onkel? Ja, det kan jeg. - skriv jeg er glad i deg onkel, fniser 5 åringen. Hvorfor spør jeg? Fordi jeg kan kjenne det her, peker hun på hjertet sitt.

Sånn er det. Ekte kjærlighet inkluderer små og store handlinger, fordi kjærlighet er handling, arbeid og en beslutning.

Pappaen lager kveldsstemning!