Hverdagens gleder

Med kritt på asfalt har jentene tegnet Hjertevennene.

Hverdagens gleder er mange. Det er små gleder som gir store øyeblikk for trilling familien. Hverdagens gleder kan være at: Alle fikk spist samlet, mens trillingene sov. Vi voksne så en film uten å bruke pauseknappen. Søstrene var perlevenner og får oss til å le av rare kommentarer eller påfunn. Trillingene klarte å sove 3 timer samtidig, eller de løftet hodet lenge, eller de fulgte oss med øynene. Eller (flaggheising) trillingene har ...ehhh...»bomelom» bleie!! Det er fint med jubel over hverdagsgleder.

Som voksen har jeg glemt alle disse små hverdagsgledene. Tenk deg å går rundt med et strålende glis, og når du blir spurt om hvorfor så blid??....., så forteller du at du sov mer enn 6 timer en natt, eller at du var blitt sterkere!? ... eller....hjelpes....hadde en svært «hyggelig» tur på toalettet......

Det kan være mye annet å sette pris på i hverdagen, men små hverdags jubler snakker vi ikke lenger om. De er blitt en selvfølge.

Hverdagsgledene forsvinner som oftest i alt vi skal rekke. På jobben, i hjemmet, i å rekke aktiviteter, hjelpe våre nærmeste. Det som går bra for oss, blir en selvfølge for oss. Det som ikke er bra fylle ofte samtalene våre. Slik holder vi på til noe «selvfølgelig» - som ikke er «selvfølgelig» - blir borte eller blir endret. Slik fortsetter vi dermed å snakke om det som ikke er bra. 

Jeg lurer på om hverdagsstresset, det at vi ikke ser hverdagsgledene,  gjør oss mindre takknemlige.

Mammaen er den trygge havnen for trilling guttene. Irriterende nok kan jeg bysse og kose med en trilling så mye jeg orker, men når de vil ha mammaen sin er det bare hennes lukt og stemme, som roer trillingguttene. Nydelig er det å se, for det er så tydelig at båndet er sterkt mellom mor og barn. De sanser henne. Om hun ikke er i rommet er vi andre gode nok. Det er når hun er i tilstede, de vil til henne. Kanskje ikke så underlig da de har blitt båret under hennes hjerte, lenge før jeg kunne holde dem.

Mammaen gjør trillingguttene klare for natten.  

Mammaen har laget en trygg base for trillingguttene. De sover i hennes seng og lunt og trygt er det. Hun ordner og tilrettelegger for trillingguttene slik at de kan sove trygt sammen.... Slik det alltid har vært.

Parallelt med trillingmammaen sin fødsel så har også trilling katte mammaen kommet seg på bena. Hun stelle seg pent og spiser godt = mye! Hun oppdrar, vasker og steller sine små kattunger. Kattemammaen har også denne trygge basen i kattesengen deres.

At kvinnekroppen kan stå så sterk gjennom en graviditet er uforklarlig. Med alle endringene som kommer, vektøkning, hormoner og vann i kroppen. Med tanker og drømmer for det nye livet som former seg i magen, forbereder mammaer seg til barnet som skal komme til verden. Det er litt av et under, hver eneste baby. Det er ikke til å forstå. Men veldig fint. Mammaen har kommet seg godt etter trillingfødselen og vi snakker stadig om hvor takknemlige vi er for at alt gikk bra til slutt.

Det flyr med kallenavn i familien

Mammaen blir kalt Babysjefen og tar alle avgjørelsene om babyene. Hun sjefer også over meg om jeg blander meg for mye! Særlig når jentene har trettet og jeg ler på upassende plasser (de tretter om de festligste ting) eller om jeg trøster dem når de gråter krokodilletårer etter korreks.

Storesøster er Lille Mamma. Hun er tålmodigheten selv med guttene, og med sine 6 år trår hun til med mating og kosing når det trengs. Hun leker med lillesøster og gir kjærlige klemmer til alle i familien sin.

Selv blir jeg blitt kalt Gammel eller Lykketroll?? Lykke for å pynte på navnet, Troll pga min forferdelige grytidlige morrasveis. Floker og hår står til alle kanter.

Fireåringen kaller vi «Radioen som ikke kan slås av»....Det er konstant lyd fra henne. Hun snakker, synger og lurer på absolutt alt. Her om dagen lurte hun på om ikke jeg kunne ta på en slags krem på ansiktet mitt og så dra bort alle «strekene» (les rynkene). Da ville jeg ikke se så gammel ut!! .....Jeg har selvfølgelig sjekket dette i speilet og ......vell.... Alternativene jeg har kommet frem til er ikke mange. Jeg kan muligens spise meg mer rynkefri, fylle ut linjene på en måte. Eller trimme meg så slank at jeg forsvinner i alder!!?? Men det er da en stor sjanse for at jeg blir en 1880 dame....(18 år bakfra og 80 år forfra) Nei, jeg blir enig med meg selv at En Mimmi er strekete med et stort, mjukt fang å sitte i og som tåler kallenavnet Gammel.

Pappaen er konstant i servicenæringen. Handler inn, mater, bysser, leker med jentene, 30 minutter på sofaen, lager mat, ordner i garasjen....og sånn holder han på. Tid til seg selv og sine ting er det sjeldent. Han tar også de verste jobbene, som å tømme bleiedunken på badet. Vi vet når det skjer for de konstante (høylytte) brekningene kan man ikke unngå å høre. Han er en familiens James Bond!  Fikser det meste og elsket av damene i huset!

                                   Bond Pappaen: The man with the golden gun......

Slik jeg kjenner ham, sosial, tullete, familiekjær og stadig vekk med t-skjorten bak frem, (til og med smekken kan han ha glemt, når han er for hundrede gang skifter bleier eller tilbereder flasker til trilling guttene sine). Han er riktignok en James Bond type, men jeg kaller ham nok ikke Dobbel O Seven ....jeg kaller ham, og påpeker for ham, at han foreløpig er: Dobbel O Six.....!! ( null...null seks!!) .....overveldet som jeg er av trillingenes ankomst...

Jentene og jeg er Hjertevenner. Det er det vi kaller oss. De lurer på om jeg ikke kan bo på garasjen deres......helt ulogisk da det er "Russebilen" og "trilling traileren" (vognen) og annet tilbehør som «bor» der. Sett på en annen måte er jeg nok deres tilbehør i livet.

Jentene elsker jentetid med Mimmi. Da står shopping (hårpynt eller leker) høyest på listen. Som en godt alternativ 2 er å sminke meg, veldig gøy. De tegner og maler meg i ansiktet og utbryter flere ganger hvor vakker jeg er blitt!!?? De elsker farger og glitter, så resultatet er meget fargerikt. Da onkelen ble spurt om å se på vakre Mimmi, rett og slett skvatt han. Det var heller ikke lett for ham å måtte mene noe om den vakre nysminkede Mimmien!! Skjønner det da jeg ser ut som når en tegner hale på grisen med bind for øynene.....

Hjertevenner på yndlingstur. Shopping!

Vi har hatt en 48 timers "storm". Trillingene fikk veeeeeldig mageknip. De har grått og vært urolige, sovet lite og har ikke kunnet falle til ro. Hjelpes for noen døgn!! Vi har slept oss igjennom to døgn, minutt for minutt. Selv trodde jeg at jeg skulle gått i bakken..... Huttetu det har vært slitsomt. Når en baby har mageknip kan man bli helt tullerusk. Når så tre babyer har mageknip....da.....er det.....LIV...ray ray... for å si det sånn.

Mimmi må ha et lite pust.... i hånden.....

Jeg husker, som trebarnsmor at jeg var trøtt. Og jeg har selv våknet med sigel på puta. (Sovnet så trøtt at selv munnen var vanskelig å lukke). Ikke det skjønneste øyeblikket for partneren..... Men å være trøtt går heldigvis over. 

Dagen kom da mageknipene til trillingene endelig var over. Storm ble til solskinn!! 

Vi har satt oss et fint mål! Mål: trøtt og blid. Vi snakket om dette før trillingene kom til verden. Det vil komme dager da vi er ekstra trøtte. (Konstant trøtt var overraskende på meg, men så er ikke jeg noen ungdom lenger) Vi har lovet hverandre at i vår familie, så er vi trøtte og blide. Det går an å ha godt humør fordi om en er trøtt. Vi sier ifra når vi trenger en times hvil. Og vi svarer hverandre med respekt og ingen himler med øynene til hverandre. Det er et fint mål og blide ansikter gir energi til alle i familien. Å la dårlig humør gå utover andre, er jo som å kaste bort en dag både for seg selv og de en er glad i. Livet er tross alt for kort til å inneholde dårlig humør.  

Pappaen sørger for godt humør med tøys og tull....