I oss alle bor der et språk - som ikke trenger et øre for å høre - men et hjerte til å føle det.

Trillingfamilien jobber jevnt og trutt med bleieskift, hauger med mat, lekser, matbokser og vask av mengder med klær. Det er en evig runddans av oppgaver som må gjøres for at ikke maskineriet propper seg helt. For trillingfamilien er høsten en tid full av «store» tilleggs hendelser. Som bursdager og Halloween!

Mens trillingguttene går sine første forsiktige skritt, dukker nye blåmerker stadig opp. De dunker seg litt her og litt der - uten å se seg for - inn i et eller annet!?! .......En vegg, et stolbein, rast ned noe fra et bord som landet på deres eget hode...., kranglet om en leke, dyttet hverandre for å komme forbi, krabbet over hverandre. 

Trillingguttene når nye stadier, etter hva som foregår med disse Baby-Bjørnene! De er noen forsiktige gutter, litt sjenerte til de blir kjent. De liker å gå - om en vil holde dem i hånden. Gå alene...nja...som halve slekta er de forsiktige av natur og krabbe går fremdeles fortere enn å gå. Så glemmer de seg... og går noen skritt allikevel. Vittig med han ene trillingen, han fikk det for seg her en dag.....og kommer trallene......gående på knærne. Som om han trodde han hadde funnet en løsning på å gå, uten å gå. Så han gikk rundt på knærne!?! ... blid og fornøyd med seg selv.

De er nydelige når de våkner etter en lur og vil gjerne sitte i fanget og kose seg våken. Vell, for en luksus, Mamma har ikke plass til alle så Mimmis fang er en god reserve. Da maler de som kattunger og våkner som de blidfisene de er.

Trillingguttene ble store over natta da de fikk sin første barbering. Alle krøller ble barbert av og babylokkene de finnes bare på bilder nå. De vil få nok av krøller igjen, så kan være enig i at en haug med hår er vel ikke noe å spare på. 

I dette hverdagslivet forbereder og gleder jentene seg til Halloween. Det er om å gjøre seg så skummel at en ikke blir redd sitt eget speilbilde. En vanskelig dag om en har lyst til å være ballerina....så en av jentene kledde seg ut som «skummel brud» !! En skummel brud får nok det hun vil av godterier, så jeg synes planen var god! Halloween kvelden var ekstra hyggelig i nabolaget, der mange foreldre var ute med ungene sine. Selv hjalp jeg til som trillingvakt og døråpner. .....det ble en økt!! Det ble telt rundt 30 besøk og en måtte rasjonere utdeling av godteriet. Etter hvert fikk jeg problemer med trillingbingen (les stuen i trillinghjemmet). Trilling-binge-gjerdet er høyt og dette må forseres flere steder. Som en dreven sparkedame fra Molin Rouge, entret jeg ut og inn av trillingbingen, med roser i kinnene og klagende knær, et smil til «knask eller knep» barna.... og en grimase over bommelibom bleiene til de tre musketerne i stua!! Et par timer senere måtte Mimmien ta telling på sofaen.....

Så er det Pappaens bursdagsfeiring, og Pappen ønsker seg lite, han har så mye!!, som det er umulig å få kontroll på. Barn som krabber overalt eller hopper og spretter overalt. En særdeles aktiv og høylytt ettermiddag sier Pappaen: «Det er vanvittig mange unger her!» Han drar hånden trøtt gjennom håret..... der Mammaen svarte tørt: «Alle er dine»....

Jentene har begynt i barnekor. Det er stor stas og litt av en disiplinær øvelse. De må sitte stille (vanskelig) de må lære tekst (veldig vanskelig) de må lære melodien (jo, det kan gå) så må de tåle å bli stirret på når de skal ha konsert (veldig ubehagelig synes jentene)

Så var det en stor konsert i by kirken med mange barnekor. Det var nytt og spennende for jentene..... og trillingguttene. «-Dere vet jo ikke hva det er før dere har prøvd», påsto Mammaen. «-Vi skal være der, det går bra!». 

Enig, det kan gå bra, eller det kan bli mye styr... Trillingfamilien stilte med litt ekstra mannskap og det ble en fin opplevelse. Det er fort å glemme at for barn er alt nytt. Ofte sier vi - når jeg var liten gjorde jeg sånn - det var gøy og - det må du ture - og glemmer helt at vi ikke er barn, men voksne som har hatt en barndom. Barn har ikke hatt en barndom, de holder på å skrive historien om sin egen barndom.

Maten kom for sent.......

Trillingguttene er små hospitanter på et lag, tenker jeg. De er med på alt i familien, sitter undrende å tar inn inntrykk fra det merkelige som de blir tatt med på. De kan bli litt trøtte og tummelumske av dette. De slokner når «minnebøtta» i hodet er fylt opp av alle inntrykkene. Å sove, ja det får de lov til når de må. Trillingguttene har vært med på mye - uten å være med - kan en si. Men å være med som hospitanter på eventyr i den trygge familierammen gir gode minner og vekst for både store og små.

Det er tydelig forskjell på guttene, en raser rundt, en synger seg igjennom alt, en er glad for å komme hjem. Uken etter er rollene annerledes. De vokser, er på lading og vokser igjen. Felles er at de er noen glade gutter, de kan både få latterkrampe og gjøre seg til. Er det noe de ikke forstår, eller de vil være i fred med sitt, da kan de si ifra og avvise, til de plutselig bestemmer seg for å være sjarmerende og kule igjen.

Trillingguttene i utforskning..

Det er en slitsom tid for Mammaen nå. De krabber rundt henne og gråter når hun er ute av rommet. Utrøstelige er de. De konkurrerer om hennes oppmerksomhet og dytter til seg plass for å kose på henne, få henne til å le, eller for å få skryt. Et underlig syn da de står ved siden av hverandre og ønsker en flik av samspill med Mammaen. Og Mammaen gir til alle, så etter en stund så har de vist henne sine kunster, kost Mammaen og de er igjen ute på gulvet, på nye ekspedisjoner.

Bursdagsbarnet blir feiret, på dagen vi i familien synes er spesiell.

5 åringen er blitt 6 åring

Å ha sin egen dag, bursdag, det er noe jentene i trillingfamilien setter høyt. De kan drømme i ukesvis om denne dagen. Helst drømmer de om hva de får i gaver, hva de skal spise, hvilket vær det blir!??! Hvilken kjole de skal pynte seg med.

6 årsdagen ble feiret med noen jenter og den kjære nabogutten! - Nabogutten som er like glad for å se meg som barnebarna mine. Han «megler» mellom jentene, han lurer jentene, og han lar seg lure av jentene.... og leker med trillingguttene. Da 6 åringen fikk fotballkort av Onkel prøvde nabogutten overbevisende å bytte til seg fotballkortene, så den nybakte 6 åringen måtte gjemme fotballkortene, for ikke å bli lurt ....av seg selv!!

Alle er med, også på bursdager! Så med god hjelp gikk det: 2 timer til å pakke alt i bilen, - 2 timer med rocke støy på øret, 2 timer på trilling-hvil-og-skift og til slutt endte dagen hos Oldefar og Oldemor. Der ble det grandiosa, vafler, frukt og kortspillet Svarteper.

Oldefar er en godhjertet fyr som høytidelig hadde skrevet et dikt, helt spesielt for den nybakte 6 åringen. Vi satt, lag på lag, rundt det lille kjøkkenbordet og med et tent lys på bordet, ble diktet lest høyt for bursdagsbarnet. 6 åringens hjerte vokste synlig med de ordene hun fikk. Slik kan det ofte være, det som koster tid, ikke penger, er kjærlighet det.

Før bursdagen drømmer barn ofte om gavene de ønsker seg og hvor spesiell den dagen er for dem. Det er lett å bli misunnelig. Det er en fin øvelse for søstrene som er så tett i alder, å lære å unne en annen glede.

Jentene og nabogutten har Bakseteprat:

• Halloween er å skremme, for gotteri. Litt rart....sier 7 åringen
• Det var mange døde, som levde.....denne kvelden.....
• Nei; de kledde seg ut! 7 åringen forklarer..
• Jeg tror sjelen din svever seg opp til himmelen...... sier 6 åringen
• Ja,... og så putter legene restene i et skap.... mener nabogutten tenksomt.
• En blir i graven på kirkegården, men, da er det ikke du... sier 7 åringen

Det blir stille i baksetet, mens alle tenker.

• Du er ikke du, for sjelen har skjelvet seg ut i universet, forklarer nabogutten
• Hvordan ser sjelen egenkli ut? Sier 6 åringen
• Som spøkelse kanskje...?

Nå har de snakket seg selv redde.

• I universet er det ikke oksygen....sier nabogutten
• Der bor bare Jesus, legger han til.
• Og sjeler, sier 6 åringen

Nabogutten kjenner på den matte stemningen i baksetet, der det umulige skal forklares. Så han avslutter ivrig med:

• Uansett er det ikke så farlig!

Du ikke er deg selv! For kroppen og sjelen er ikke sammen!

Dette var godt sagt fra baksetet og samtalen gikk over i mer trivielle ting som, hvem får best middag, eller løper fortest, høyest, og alt det der vanlige.

Mobbesak i trillinghjemmet. Høner som sakte-tv...

På tampen må jeg nevne denne forferdelige mobbesaken som har funnet sted i trillinghjemmet. Hønsehuset! De to eldste hønene har hatt "en høne å plukke med" de tre litt yngre nyankomne hønene.....Det har gått verst utover en pussig høne med voldsomt fjørpryd på toppen av hodet. Den er blitt hakkekylling til sjefshøna, som for øvrig er så rund som ei bowlingkule. Pappaens sakte-TV ved garasjen, må igjennom en saksgang alla` andre offentlige mobbesaker. Så «bowlingkula» eller sjefshøna, er blitt utestengt i to døgn i et kattebur. Det ble deretter ro i hønseflokken, da bowlingkula forsto alvoret med en slik oppførsel. Så, Trillingguttene godt pakket i vognen og Pappaen i "Polfarer klær",  avslappet i en campingstol, kan igjen sette seg på vinterplenen ved garasjen og slumre til minutt for minutt; HønseTV.

For hjertet er livet enkelt...det slår så lenge det kan..