Glede er det eneste som dobler seg når du deler den

Et fang fylt med takknemlighet. Mimmi og trilling guttene.

Trillinglivet er full fres nå. Både i lyd og bleie. Jentene har sine faste aktiviteter og de ønsker å være med på ....alt. Trilling livet gir naturlige begrensninger for jentenes aktiviteter. Aktiviteter starter og slutter presist og i en stor familie med så mange små barn er «å komme på tiden» som å krabbe til topps på Jomåsknutene flere ganger daglig. Overkommelig, men litt svett! Men de unge foreldrene gir jernet!

Det er ett par ting som er fast i familien, som middag hver dag. Pappaen lager middag uansett. Mammaen og Pappaen får sjelden spist hele tallerkenen samtidig, men allikevel, alle får ordentlig middag og det er godt nok. En annen ting som er fast, er kjøring til og fra barnehage og skole. Den siste faste «rutinen» er at guttene er sultne på kvelden. Alt annet er ......vell....helt ...småbarnsliv.

Trilling guttene vokser i forbausende fart. Nå har de nærmet seg 6 kilo alle sammen og de følger veksten til mange av slektens tidligere babyer. Trilling guttene er 2 og en halv måned eller knappe 9 uker om en regner fra termindato. En er en stram kar, sterkest i kroppen og han er tydelig på hva han vil. Eldstemann er mest våken og utrolig fredelig. Han ligger og pludrer og følger med på hva som skjer rundt seg. Hadde det kun vært ham som var babyen i huset, er jeg sikker på at han kunne bli glemt et sted, for maken til fredelig baby. Midt imellom trillingen er mest urolig og sier gjerne ifra bare for å sitte på fanget for å få kos.

Mammaen 

har opparbeidet seg en utrolig måte for å håndtere alle trilling guttene på en gang, alene. En merkelig teknikk med å trille trillingtraileren med et bein, mens hun mater en annen trilling og pludrer med den siste trillinggutten som sitter på gulvet i vippestol. Kan trygt si at armer og bein blir brukt effektivt. Guttene går fra vippestol, til mating på fang, til å bli bysset i trilling traileren. Mammaen får dette til å se lett ut og jeg skulle prøve å overta businessen. Jeg svettet hele tiden. Til slutt måtte jeg rope om hjelp...da hadde jeg «kjørt over» en kattunge som forvillet seg under trilling trailerhjulet. Skaden sto ikke i forhold til mjauet. og det gikk heldigvis bra.

Kattedrama

Det skjedde noe veldig alvorlig her om dagen. Den ene lille kattungen var forsvunnet. Den hadde vært borte hele dagen og nå var det ettermiddag. Jeg bysset trilling guttene mens jakten på den lille kattungen var i gang. Vi måtte gi opp letingen å komme oss gjennom sorg og forferdelsen med jentene. Pappaens store sorg var at det var den kattungen som var flinkest til å gå på do der den skulle. ..

Kattungene går ikke akkurat med bleie og nå er de overalt og det er ikke bare guttene som kan rope.... Det gjør Pappaen også, når han fersker en kattunge som rigger seg til....i en krok i stuen. Det er på «haue ut» og Pappaen må trampe litt rundt i stua for å roe seg.

Sent på kvelden kom den lille kattungen hjem, blaut og forkommen. Jubelen sto i taket og det ble en usedvanlig god kveld. Pappaen ble gladest. Koste fælt med den lille kattungen......for litt senere å kaste en av kattungene på «haue ut», da en igjen rigget seg i et hjørne.

Den bortkomne kattungen

Sutt eller ikke sutt.

Å ha trillinger som ikke bruker sutt er nærmest galskap. Det kunne vært greit for meg å ha sutt som støydempende løsning. Men her er det vanskelig å bestemme seg. For:

• Med sutt nå = stille nå, men «bråk» senere, (vanskelig å slutte) eller...... uten sutt nå = «bråk» nå og aldri sutt problemer.... 
• Når tre gutter skal ha sutt til enhver tid, kan det utløse et skred av konflikter. Hvem sin sutt er hvem sin, hvor mange reservesutter må man ha til tre stykker? Tretting om sutt guttene imellom når de blir eldre. Men klarer man å holde orden på suttene kan det gå greit.
• Hvor er sutten problemet? Jeg finner jo sko overalt. Mulig det blir slik med suttene. Sko finner jeg på plenen ute, under senger, på vaskerom....Naboen har til og med levert glemte sko på døra. 
• Jentene har ikke hatt sutt. Det viser at det er mulig å vokse opp uten sutt.
• Noen mener det ikke er bra for språket utviklingen. Det tror jeg ikke blir et problem i en pratsom slekt. Vi har det vel mer slik at vi skulle ønske det var mulig å plugge inn en sutt, på en pratsom voksen....
• Når jeg tenker på hvor lenge jeg måtte gå med regulering (mye over 6 år) så kan det jo være greit å være føre var, slik at nye tenner og gane har en fair mulighet til å finne sin riktige plass. Guttene kan jo, som meg, få tennene kastet inn i munnen, mer eller mindre tilfeldig.

Sutt eller ikke......det må foreldre velge selv.

Mammaen og Pappaen på bildate.

Trillingene er glad i å kjøre bil. Og foreldrene er også glade for å ha hendene fri til å la de rett og slett ....henge rett ned. Så et godt alternativ til å få alenetid (sammen) er en kjøre tur. Så en biltur er en minutt-ferie i hverdagen for de unge foreldrene.

Vi deler gleder

Jeg husker de tingene som gav meg glede som barn. Det var å være sammen, gjøre noe sammen. Så med godt pågangsmot tar jeg jentene med meg på en aktivitet i uken. Vi koser oss fælt, selv om akkurat denne ukens aktivitet med jentene, ble litt mer krevende enn det pleier. Det var det vanlige i bilen, telle dyr vi kjørte forbi og underlige spørsmål - du er ikke så gammel, Mimmi du er jo ikke død?... Eller - jeg tror aldri jeg blir forelsket, jeg klarer det liksom ikke...hmm...- rart at du ikke har streker på armene når du har så mange i ansiktet, er du gammel og ikke gammel, Mimmi?

Jentene på aktivitet med Mimmi.

Vel fremme startet treningen og treneren gav beskjed om at alle barna skulle stille seg på rekke (for å motta beskjed om treningens øvelser). Mine jenter var riktignok på rekke, men de lå i gresset og tok armhevinger så svetten sprutet. Jeg måtte inn å korrigere. Aktiviteten ble satt i gang, og de hoppet og spratt og syntes dette skulle bli så lett .....glade satte de i gang og jentenes baller spratt alle veier de ikke skulle. Med utrop som: ojjj så du den......det var kuult...jeg kan baklengs..... Inn å korrigere igjen. Så påsto de at de var slitne, deretter tørste, de fniste og lo av hverandre...tilslutt måtte jeg bestikke dem med is hvis de vennligst kunne gjøre som treneren sa. Det skjedde ikke..... Da aktiviteten endelig var over og de satt og koste seg med.... is i baksetet, snakket de om hvor gøy det var og at de gledet seg til neste gang...... Hjelpes jeg var nok mer sliten enn dem.....

Hjemme igjen fikk jeg en trillingbaby i armene. En fredelig godsak som smiler fra øre til øre. Etter en økt med mating, bleieskift og middag, finne pysjamaser, sjekke lekser og sekker, samles familien på gulvet i stuen. Trillingguttene ligger sammen og ser på leker, jentene underholder og danser for oss alle. Et lite pust av idyll kaller jeg det.

Alle mann på gulvet og trilling guttene koser seg.

Jeg kan ikke gi mine barnebarn noe viktigere enn tid. Og da ramler jeg opp i de merkeligste situasjoner og får de utroligste kommentarene. Jeg stiller gjerne opp som hest, Da klatrer de på meg. Nå er jeg populær som mjuk balanse stokk. Så baby underholdnings idyllen ble brutt da jeg ble beordret av jentene til å ligge rett ut for at de skulle balansere på meg. Mens de hadde det gøy med å «tråkke meg opp» falt det kommentarer som: her er det lett for du har ganske stor fu, Mimmi... eller : her kan vi gå forbi hverandre for det er skikkelig breit her....et litt guffent øyeblitt der jeg lå som en punktert ku og ble bokstavelig tråkket på. Men så har de det moro og jeg har det strengt tatt veldig moro selv. Det er en fin tid.

4 åringen på "koseplassen", dagen er ikke så aller verst......