Takk for smil og gode stunder, millioner små sekunder.

6 åringen og en trillinggutt. 

Trillingguttene er nå 6 måneder og noen skikkelige blidfiser. Guttene våkner blide, så..... bang! Mat! Bang! Nye bleier! Armer og bein på gulvet. Bang! En har en lur, en vil på fanget, en synger (les babler) og slik går det non-stopp! Da har jeg ikke tatt med de to jentene i regnskapet. Så glad jeg kan bli av slikt styyyyr!

Trillingguttene nærmer seg 10 kilo og jeg stiller nå alltid opp i treningstøy, når jeg er trillingvakt. De elsker å fly i luften og gynge i armene. En svett oppgave. Men det er helt umulig å ikke holde på, for de ler med slik god rullende babylatter. Den beste lyden i verden! Når en trillinggutt er «ferdigledd» er det to til som skal fly...!! Triillingguttene liker også å bli tullesunget for. Om igjen og om igjen. Da vipper de opp og ned i stolene sine og smilene går fra øre til øre, mens siglet renner!

Oldefar og en trillinggutt ser på sport sammen.

Kung fu er en sport, men blir også praktisert i alle former. I Vesten brukes betegnelsen kung fu som: «dyktighet gjennom hardt arbeid». 

Det er stridt å ha trillingguttene på gulvet nå. Jeg ler fælt av dem, de har temperament og ruller hit og dit, armer og bein, griper og tar tak. Jeg haler og drar for å få dem til å unngå å sparke i hverandre, der de ruller og snurrer rundt sine akser. En «roper» da han ligger halvveis opp etter et bordbein. Han kommer ikke rundt på magen. En annen trillinggutt «roper» da han er på jakt etter noe fargerikt på gulvet og kommer ikke av flekken, men vil ha tak i leken. Den tredje trillingutten tar tak i føttene sine og velter over til siden - da mister han føttene sine og skjønner ingenting ...De blir de så irritert at jeg lurer på hvordan språket deres etter hvert vil bli. De er mine kung fu babyer, De jobber på til de blir utslitte. Slokner som lys, så er det påàn igjen.

Foreldrene har det på samme måte, de jobber på og slokner når de har mulighet.

Den største gaven jeg kan få er dine armer rundt meg nå.

Når jentene kommer og henger på meg, (skulle tro jeg var et klesstativ for barn), gir de meg klemmer og forteller hvor mye de gleder seg til jul. Da er det godt at jeg ikke er så lett rigge på. Jeg må være godt «plantet» for ikke å velve rundt med barnebarn på fanget og hengende på ryggen, samtid som jeg prøver å underholde de som ikke får plass.

Jentene og jeg var på juleshopping (der flest penger gikk til boller og brus.....) da jeg på bilturen, som vanlig måtte gjennom spørsmålsrunden....

• Mimmi, kan du ikke bo hos oss? Spør 5 åringen for ente gang.
• Det blir litt dumt, for da kan dere ikke på ferie til meg. (Utrolig godt svar av meg..)
• Mimmi, jeg har fått kjæreste.
• Å, det er fint, har han lyst hår?
• Ja,...
• Er han grei å leke med?
• Ja...
• Vet han at du liker ham?
• Nei.....!!? (...??...hmmm??..)
• Mimmi har du kjæreste?
• Mmhmmmja..
• Har han tenner?? (Hva er det for et spørsmål! Vel, synes de jeg er gammel!!, men ...!!)
• Du er ganske gammel-gammel da, Mimmi...!
• - #%&##!!...Oldemor er gammel..., forsvarer jeg meg.
• Nei, oldemor er driiiiiiiit gammel!! (Fin gradering)
• Mimmi, sist jeg sov hos deg, lengtet jeg ikke... Kom det veldig tenkende fra baksetet.
• Det var fint, du sover veldig godt hos Mimmi. (Skjønner at de sover godt, det skal energi til å få huset til å se jordskjelvrammet ut).
• Jeg lengtet litt, men sa det ikke, sier 5 åringen.
• Du vet at det er fint å lengte etter noen, Mimmi? Sier 6 åringen.
• Mmmmm ....
• For når en lengter.... betyr det at en er glad i noen. En kan ikke lengte etter noen en ikke er glad i... sier 6 åringen.....( Så sant, så sant).

Begge jentene ser ut av vinduet og lar verden suse forbi... til de begynner å ramse opp hvem de lengter etter og er glad i.

De fine...... og rare storesøstrene og Mimmi som klatrestativ.....

Tradisjoner kan tenkes på som kjærlighet til de som ikke er her lenger

Det er bare få dager igjen til trillingguttenes første julaften. De har fått sine første finklær, «hvit skjorte» med sløyfe i halsen. Hvordan sløyfen skal sitte pent lurer jeg veldig på. De har blitt noen gode tykksaker. Det kan umulig bli plass til sløyfen, for hodet er liksom festet rett på kroppen...

Men for en dag det vil bli! Bare det å tenne juletreet tror jeg vil være nok til at den ene trillinggutten vil sitte i timer å «tenke» på treet...!! Trillinghjemmet holder på å lage sine egne juletradisjoner. De henter litt herfra og derfra. Baking er en av de tingene de sjauer med. Bakeresultatene blir alltid spist. Og det smaker alltid bedre enn det av og til ser ut!

Vell,...det går ikke alltid etter planen, men kransekaken var supergod!!

Finne juletre med slekten er også noe som er tradisjon hvert år. Alle tradisjonene vil etter hvert bli et herlig kaos med så mange barn.

Oldefar og 6 åringen er i skogen for å finne juletre.

_________________________________________________________________

Siste ventetid på trillingene.

Trillingguttene slik de bodde...

Dette er hentet fra nettet. - I snitt fødes trillinger 7 uker før tiden. Svangerskap med flerlinger er risikofylt for barna og for den som bærer barna. Snitt vekten på trillinger er 1700 gram. Den første leveuken er kritisk. Barna får topp service fra første leveminutt og det kan være opp til 20 personer til stede under trilling fødsler.

I 2020 ble det 10 trillingfødsler i Norge, men ingen av trillingene var kun gutter. Dette årets statistikk er enda ikke ferdig. 1 av ca 5290 fødsler er trillingfødsler, så trillingguttene er en sjelden gave..

De ultralydundersøkelser som gjøres gjennom graviditeten, utføres blant annet fordi man ønsker å sikre seg at barna fortsetter å vokse som de skal. Det er ofte vektforskjeller på trillinger, så det er viktig å sikre seg at alle barna fortsatt vokser. Hvis et av barna slutter å vokse kan det bli aktuelt å setter fødselen i gang. -

Det var trangt om plassen for de tre som vokste inne i magen.

 17.mai passerte og nå ble oppfølgingen av de fire, tettere. Fremdeles var det tungt for Mammaen å forholde seg til alt det usikre. Når kommer trillingene? Klarer jeg å bære dem så lenge at de får en god start på livet? Hvordan er det å ta keisersnitt? Hvordan blir det med smitte situasjonen? Hvor lenge må jeg være på sykehuset? Blir jeg alene på sykehuset? Hvem passer på jentene? Det var mange tanker vi snakket om,.....men ingen svar.

Jeg var hos familien så ofte jeg kunne. Mye måtte forberedes og hodet mitt holdt på å gå i spinn. Jeg var oppriktig redd for Mammaen. Da vekten hadde økt med 60 kg, og magemålet var på 150 cm, så det tungt ut. Det gav jo Mammaen en del utfordringer i hverdagen. Som å få på seg sko. Stående hadde hun ikke sett sine egne føtter på uker..., Komme opp av stol var en jobb, ut av bil ble tungvint, ta opp ting fra gulvet ble etter hvert ikke mulig....Det var lange dager. 

Jeg hadde trillingfamilien med på Burger King, da måtte Mammaen sitte sidelengs ved bordet..... Slike hverdagsting måtte også mestres. Hun var også veldig varm. Vann og isbiter og daglig bad med oljer, bare måtte være mulig, hver dag.

Mammaen var sta. Hun hadde det bra!! Og hun så forbausende kvikk ut til å bære så tungt.

Vi masserte beina hver dag, ofte flere ganger om dagen, beina var vonde å se på. De flømmet over. Vi gjorde alt for å lindre og for å holde motet oppe. Mammaen var nok den sterkeste av oss.

Jentene smører Mammaens mage. Få dager før fødselen.

Det ble avgjort at hun kunne få lov til å være hjemme til sin egen bursdag 15. juni. Etter den datoen var det slutt. 

16. juni ble hun lagt inn i Kristiansand. Hun hadde båret guttene i over 35 uker og dagen for keisersnittet var satt. Vi håpte veldig at trillingguttene skulle komme på oldemors 80 årsdag 17. juni.

Mot slutten av 80 årsfeiringen fikk Pappaen telefon. Mammaen var urolig. Hun følte seg ikke i form og ville at han skulle være hos henne. Jeg ble igjen hos jentene. Selv sier Pappaen i etterkant at: "Jeg kom ut av heisen, der trillet de henne forbi i en fart og jeg ble med på slep...." Vannet hadde gått på den ene trillingen og dermed ble det hastekeisersnitt. Snodig hvordan tilfeldighetene ordner opp. Pappaen rakk fødselen på sekundet.

Kun få minutter ble brukt på å få guttene ut av Mammaens mage. En skjønner ikke at det er mulig. Og da telefonen om natta kom, om at alt var gått bra, rant tårer mine av glede og lettelse. Guttene var endelig her!!

.....Og slik startet historien om Mimmi og trillingene....

Tusen takk for følge til dere som har likt å lese om Mimmi og Trillingene. I det nye året vil det komme oppdateringer en gang i måneden om Mimmi og Trillingene.