Trillingene vokser som gress

Trillingene er nå blitt merkbart større. De vokser på seg valker på nakke og lår. De spiser, sover og fyller bleiedunken. Det kan noen ganger virke som om det er alt de gjør, men er jeg observant kan jeg legge merke til at de sanser verden rundt seg hele tiden. De øver seg motorisk med spark, strekker og krøller seg sammen mens øynene myser mot verden rundt. De er like ved å gi smil, som direkte kommunikasjon med omverdenen. De snur seg etter lyder, orienterer seg etter familiens vaner.....

Trillingenes samlet vekt nærmere 13 kilo og Pappaen var bekymret for sengebunnen og stroppet dermed sengebunnen sterkere.

Snekkerpappaen sørger for trillingenes sikkerhet ved å stroppe sengebunnen

Trillingene nyter å bli tatt på. På ryggen, armer, bein, hals eller nakke. Magen er det greit å holde seg unna. Ikke for det, den trenger også og strykes på, men med min rike erfaring med gulping, er det lurt å være varsom her..... Det er nydelig å sitte med en trillingbaby på fanget å stryke, med faste tak, på de små armene og hendene, de små beina og de bittesmå tærne. Da grynter de fornøyd og kikker med store undrende øyne på ansiktet mitt.

Nå er trillingene begynt å følge blikket til verden rundt seg. Som om de prøver å ta inn verden rundt. Hadde jeg vært en av trillingene hadde jeg vært svært forvirret. Storesøstrene er som en vind hit og dit, ofte i flammende kostymer eller fargerike kjoler. Som når 4 åringen en dag her gikk fra å være dyreelsker til å uttale høyt og tydelig at hun var blitt Kvinne!!?? Ja, da .....er det herlig uforståelig.

                                      "Jeg er en kvinne!!" annonserer 4 åringen høyt en dag. 

Fremdeles er maskineriet i sving døgnet rundt. Trillingene begynner å forme en kontur av en slags rytme. Vi følger dem - de følger ikke oss. Familien har en naturlig rytme som de to søstrene har laget før trillingene kom. Vi tror på sikt trillingene vil gli inn i familiens naturlige rytme.

 Det er fint å ha en slags visjon om at hver trilling er sin egen person, vi ser allerede at de har forskjellige personligheter, samtidig er de vant med å være i sitt eget trillingfellesskap. En av trillingene kan sove over et måltid, mens de to andre trillingene kan være sultne og få mat. En vil ha mye kos, en vil sove. Slik bytter de på, mens de vokser seg større og sterkere. Det går fremover så snart...med tid og stunder....vil det gå mer enn tre time mellom måltidene. Da vil endelig Mammaen og Pappaen få flere timers nattesøvn tilbake. Blir nok både bursdag og julaften når den milepælen er nådd.

                                6 åringen trår til med kjærlig omsorg for den lille broren sin.

Jeg har allerede en slags «runde» for trillingene. Først sansetrening/ kos på fanget, med fast stryking på kroppen. (En av trillingene er kilen og grynter fælt om jeg ikke tar med fast hånd). Videre er det ned på gulvet for å kunne vende hodet til høyre og venstre, deretter ligge bittelitt på magen og så var «runden» over. Dette er selvfølgelig godkjent av Babysjefen som er Mammaen.

Hverdagslykkens kaos

Vi vet alle, eller noen av oss...at det kommer slike dager som best kan beskrives som et vanvittig kaos. Alt skjer på en gang og det gjelder å komme igjennom..... Dette skjer også i denne familien. Det som skjedde var fødselen....til katten. I tv stuen kunne ikke den førstegangsfødende katten holde ut lenger. Uheldig nok skjedde dette ikke sengen som ble gjort i stand til katten en uke før, nei, dette skjedde i den mjuke sofaen! Mammaen gikk opp for å se etter katten og så at fødselen var  i gang. Kattemammaen og Mammaen samarbeidet til den første kattungen var født. Dårlig timing.....for akkurat da begynte trillingene å gi lyd: tid for mat! Pappaen satte i gang å gi en trilling mat. Men når tre babyer er sultne sånn omtrent samtidig da må reservene innkalles. Mammaen gikk ned for å hjelpe med trillingene, men kattemammaen var så redd at hun slepte seg etter ...fødende. Så Mammaen, ble jordmor hos katten, mens Pappaen svettet seg gjennom trillingmåltidet. Katten fikk også trillinger.

                                         Noen dager gamle trilling puser hos storesøstrene.

Da det hele var over,.... trillingguttene var mette og ferdigskiftet, trilling pusene hadde funnet melk hos den nybakte kattemammaen, sofaputen var sent til vask på Mount Everest......

Da var det på tide å samle jentene. Det var godt jeg var der! Pappaen holdt på å besvime da han åpnet lekerommet til jentene! Det var som å se «ødeleggelsene» etter en tornado!

                                                                     HJEEEEEELPES!!!!!

Jeg vet at når barn blir stille for lenge....da er det lurt å sjekke (ref tidligere stille stunder - neglelakk uhellet, glitter uhellet....)

Jeg tok på meg ekstrajobben. Med tørrstøvsugeren (den kraftige bygg feiekosten til Pappaen) feide jeg alt som lå på gulvet ut av rommet slik at haugen lå på utsiden av døren. Så tilkalte jeg jentene for å gå igjennom: «ha og ikke ha»..

Jentene synes utrolig nok at dette var gøy. De la lekene på plass med stor innsats - nesten så jeg trodde de hadde fått ett illebefinnende! Som en sersjant fulgte jeg nøye med på den lille troppene min. De fant gamle skatter og jublet, og de la bort leker de ikke «trengte» mer .... Mens de holdt på måtte jeg tvinge meg til ikke bestemme over valgene deres. En søt bamse ville de ikke ha ...(den hadde jeg kjøpt, dyr liten sak....) mens en pappnissen de selv hadde laget, som utvilsomt hadde hatt ett røft liv, den ville de ha!! (Det var ikke jul engang!!)

Alle valgene de tok med å beholde og legge bort, fikk meg til å tenke på oss mennesker generelt. Vi velger hva vi vil ha og legger bort det vi ikke vil ha i livene våre. Valgene tar vi for å skape oss et godt liv. Mennesker er ganske forskjellige, fordi vi velger å ha forskjellige «ting» i livet. Vi velger bort det som ikke passer, og det vi beholder passer vi på som dyrebare skatter. Barnebarna er dyrebare skatter for meg.

Vell, etter en times «ha og ikke ha» er jobben gjort og rommet var levelig igjen. Bonusen var at jentene lekte mer der. De visste hvor tingene var nå og frem fra glemselen skatter, gjorde leken spennende igjen. Det var fint å få ting på plass på lekerommet ......som, det er fint å få ting på plass i livet.

                                            Slik kan rommet også se ut med lekene på plass.

Familien er en smeltedigel av alder og perioder

I familien til trillingene og storesøstrene, er foreldrene de unge voksne som har energi og fremtidsdrømmer. Besteforeldrene med alle overgangene i livet og påbegynnende knirkende kropper, og de eldste, oldeforeldrene, stive til beins og gråe i håret av livets erfaringer. Barna limer generasjonene sammen i en smeltedigel av en familie bestående av alle aldre og perioder. Begivenheten om flere barnebarn og at det ble trillinger, samler alle i storfamilien med glede og godhet. Familie medlemmene er glade i barn, og kusiner, onkler og tanter i alle generasjoner er stadig innom for å se og holde på disse skattene. Det er  en fin tid.

Mammaens kusine har vært innom flere ganger. Godhjertet prater og koser hun med alle små og store i familien.