16. juli - Trillingenes første tur

Livet går nå sin vante gang...... fra stasjon til stasjon.

Trillingene har vokst seg større og en av guttene har hatt soverekord på hele 4 timer. I tillegg har den andre trillingen tatt vokse rekorden med 380 gram på en uke. Den tredje trillingen har en illeluktende rekord. En imponerende bleie med ufattelig mye gørr i. At en slik liten kropp kan kvitte seg med så mye, er intet annet enn et mysterium.

Vi prøver hver dag å utvide trillingenes verden. Små steg av gangen. For å vokse seg trygge og robuste får trillingene små porsjoner av verden de skal mestre, og mye, mye kos på fanget.

Vi øver trillingene på å kjøre bil, derfor ble det bestemt at vi skulle en tur til byen for å gjøre ett ærend.

Etter to timers forberedelser inne i huset fikk vi rigget familien inn i russebilen. For trillingene måtte ha tørre bleier, og tørre klær på kroppen. (Det hender de gulper....) I tillegg må de være ferdig spist så de er gode og mette ved avreise. Reisebaggen - krisebaggen kaller jeg den - med ekstra flasker, bleier, kluter og ting og tang, må også gjøres klar.

Da det var ordnet måtte jentene ropes inn. En måtte på do og den andre manglet en sko.....det er alltid en sko som forsvinner....og selvfølgelig var akkurat den skoen viktig da! Da skoen kom til rette, (vi fant den ute på plenen. Merkelig at en sko har gått seg ut dit???) da begynner lastingen av barn inn i russebilen. Jeg gikk i skyttel, med en trillingbaby til bilen om gangen. Pappaen festet ham i bilen. Jeg hentet neste trilling og mammaen prøvde i full fart å få orden på håret til jentene. Neste trilling ut i bilen, pappaen festet ham og neste...

Det er kommet nye regler på sikring av barn i bil, siden den gang jeg var småbarns mamma. Nå skal det være et slags stag som skal stå i gulvet i bilen (ble vanskelig å få tak i bil, med plass til trillingene også på grunn av disse stagene). Ikke nok med det, så skal bilen ha noen fester under seteryggen. Det er så komplisert å feste en babystol at jeg har følelsen av at vi, på min tid, bare kastet ungene i baksetet og kjørte av gårde!

Da trillingguttene var på plass i bilen, var det min tur. Jeg, Mimmi klatret inn bak i bilen, forserer et sete, ikke spesielt elegant, da jeg måtte ha beina rett til værs for å komme på plass i setet mitt. Med ..ehhh....sommerkjole på. Deretter jentene. Klart for avgang kjørte vi endelig av gårde.

Mimmi og de syv barn og barnebarn på tur.

Vel fremme i byen hopper jentene lettbeint ut og jeg veltet meg om mulig, enda mer klønete ut av bilen. Pappaen tok "ei ronde" i byen med gutta, mens vi jentene kom oss inn til avtalen på en salong. Etter drøye 15 minutter var vi ferdige og hjemturen kunne starte. Rett før vi kom til Froland ble den ene trillingen sulten. Så den andre.... Vel hjemme var vi godt fornøyd med turen, om enn litt tåkete av opplevelsen. Hele ekspedisjonen varte 4 timer!

Jentene klipper pappaen sin.

Pappaen er gøyal og finner på tull og tøys med jentene. Her om dagen lurte han på om ikke jentene kunne klippe ham. Det ville de jo og resultatet ble noenlunde. Farfar kom reddende til og fikk justerte sveisen.

Vi gledet oss til å lufte trillingguttene i trilling vognen. Denne imponerende doningen var endelig ankommet Norge og det gjensto å få hentet den hjem til Froland.

Vognen til trillingene ble litt av en ekspedisjon! Det var ikke så mange modeller å velge i, men til slutt falt det på ei vogn fra Danmark. Fantastisk med 3 liggedeler, 3 sittedel og 3 stolseter som kan klipsets på både i bilen og på tvillingvognen. Det skulle være en smal sak å få trilling vognen hjem, men på grunn av pandemien var det litt mer tungvint. For etter at bestillingen av vognen var gjort, viste det seg at de ikke leverte til Norge. Nok en humpel som måtte løses.

Til slutt fikk vi ordnet med vognen fra Danmark. Line, en god venn, skulle sende den til Norge for oss. Med hennes hjelp gikk dette fint, og vi kunne hente vognen 0600 en morgen i Larvik. Vi er jo ikke vanskelige om natten lengre, så det skulle gå greit.

Oldefar på high way`en for å hente trilling vognen.

Dette satte fart i oldefar, helt utenkelig for de som kjenner ham, siden han er en svært rolig type. Han hadde bilen med størst bagasjerom. Klokken 0300 henter Oldefar (82 år) meg for å være med på den drøye 5 timers kjøreturen. Når sola står opp litt senere tar han på racerbrillene / solbrillene og vi durte i vei på E18 mot Larvik.

Ved fergeleiet fikk vi utlevert 4 kolli og vell....det var helt på grensen at vi fikk alt med oss i bilen. Vi måtte pakke opp 2 kasser og stu delene inn. Vi fikk akkurat lukket alle dørene og kunne begynne på hjemturen.

Hjemme i stuen fikk vi pakket ut alle delene og startet med å «bygge» trilling vognen. Ryggsekk og kurv til bleier og flasker, sitte deler og ligge deler....ja, alt er det tenkt på. Trilling vognen er praktfull!! Og litt av en doning. Den er liksom traileren i barnevogn verden.

Da vi godt fornøyde hadde fått montert vognen viste det seg at den var for stor til å komme ut døra....! Så vi måtte ta verandadøren i bruk for i det hele tatt å komme oss ut av huset. Deretter måtte den løftes over et hinder før vi hadde nådd hagen ... Vognen må nok «parkeres» i garasjen, ved siden av 8 seteren!

Jeg, Mimmi, prøver trilling tur på plenen.

Vel, så langt er alt bra! Den første trilleturen var på gresset i hage. Guttene er små og må vennes til å ligge hver for seg. De har jo alltid lagt tett sammen.

Rundt middagsbordet denne uken blir det tatt opp viktige saker som:

• Neglelakk er blitt forbudt i huset. Det var ikke bare vasken på badet som var blitt rødt. Spisebordet som pappaen hadde laget, var full av neglelakk i alle regnbuens farger.
• I tillegg så er små perler forbudt. For ved et «uhell» havnet bittesmå perler over hele verandaen. Kjipt å bruke tiden til å støvsuge verandaen!

Det ble dråpen for 4 åringen. Hun mente, sikkert med dårlig samvittighet at, om det var blitt regler i huset, så måtte pappaen også følge den regelen om at det ikke var lov å drepe brunsnegler....

Det er mye besøk og jeg setter pris på at mine venninner gleder seg med meg. De koser og duller med trillingene og jentene. Jeg ser de vil bli strålende bestemødre når den tid kommer. De har med omtanke strikket og kjøpt fine gaver til trillingene. Venner med store hjerter og omtanke er venner verdt å ha.

Mimmi og vennene med hver sin trillingbaby.

Status denne uken:

• Katten orker ikke flytte på seg for magen er for tung. Det er fort gjort å snuble i den gravide katten. En seng har den fått, så vi håper det er der fødselen skjer og ikke i en av sengene.
• Krypdyr kommer og går, ettersom fangsten til 4 åringen er.
• Vi har bestilt den største restdunken vi kan få. På over 600 liter!! Bleie haugen er meget stor...
• Vi sover når vi kan.
• 4 åringen har slått opp med nabogutten for:" han var så i dårlig humør"?? ....men hun håpte de ble kjærester igjen i morgen, om han var blid igjen da....Det hørtes greit ut!

6 åringen har mistet sin første tann og var veldig spent på dette med tannfeen. Vi satte vinduet åpent for sikkerhets skyld og hadde tannen i et glass med vann. Neste dag var det jammen noen kroner i glasset. Men tannen var der fremdeles. Åååå..... sier pappaen/ tannfeen, og spør om tannfeen tar tannen? Jo, tannfeen tar tannen og legger igjen penger. Den tannen verpet i to dager til. Endelig var tannen borte og 6 åringen var særdeles fornøyd med inntjeningen. 4 åringen går nå og drar i tennene sine.

Ukens krise luktet ikke blomster. Det som utløste dramaet var at en «middagsrest» med fiskepinner var glemt i steikeovnen. De hadde godgjort seg i et par dager og da pappaen åpnet steikeovnen brakk han seg så voldsomt at jeg trodde han kastet opp. Flere ganger brakk han seg over den sterke odøren. Helt lammet av lukten holdt han på med disse lydene til han med en kraftanstrengelse fikk stekeplaten med fiskepinnene ut! Full vask igjen....uten klor.

Den ene trillingen smiler og har gode drømmer når han sover. Trilling nummer 2 grynter i søvne og tredje trilling drømmer litt skumlere saker. Mulig han blir som pappaen. Han har ett par ganger gått i søvne. Det har dog ikke skjedd etter han fikk trillinger. Selv synes han det er merkelig, men jeg tenker at det er ganske naturlig for det er ikke lett å gå i søvne når man på et vis aldri sover lenge nok. Det er derimot av og til vanskelig for pappaen å klare morra løypa, fra soverommet til kjøkkenet der flasker skal lages. Der må han klare en sving. Er han veldig trøtt må han stoppe opp før han tar svingen. Jeg har selv sett det, for jeg er selv døgnvill. Klar for dagen, ferdig påkledd og morrastellet unnagjort, har jeg vært oppe halv fem... når det går opp for meg at det ikke er morgenen enda....... er det bare å legge seg igjen....

Middagslur.