9. juli - Vi har startet et lite maskineri

 Familien har startet med nye rutiner, vi er blitt et liten «bedrift med flere avdelinger».

Kjøkkenet er stasjon 1. Der vasker vi flasker, blander Nan, rister flasker og koker opp vann. Pappaen er den beste bartenderen og lager utmerkede melkeblandinger, perfekt temperert.

Stasjon 2 er i stuen. Der blir babyene matet og på menyen står Nan eller Pupp. Pupp har dessverre litt lengre ventetid. På stasjon 2 er det også gulping, prating og mye kos. Jeg synes jeg er best på kos for jeg har den mjukeste barmen å ligge på!

Stasjon 3. er på badet der bleiene blir ekspedert. Unektelig kunne man trenge neseklype der, men når man må gjennom 15 bleier i døgnet, da går denne stasjonen ganske fort unna.

Deretter er det stasjon 4. Soveplassen til babyene, i «buret», som jeg kaller det. Eller gapahuken, som pappaen kaller det, eller babyseng som mammaen kaller det.

Snekkerpappaen med trilling lavo.

Pappaen er snekker og har laget en helt perfekt ordningen / gapahuk, til trilling guttene. Der får de et lunt og rolig sted. Trillingene blir skjermet for støy og trekk når jentene løper ut og inn fra stuen til hagen.

Stasjon 5 er vaskerommet. Jeg kaller det Mount Everest! Det er mengder med tøy! Farfar har fått opp en lang klessnor, så når jeg svetter meg gjennom dagens «klatring» i klærne (6 - 7 vask om dagen) så kommer klessnoren godt med som tørkeplass.

Til slutt bærer det inn på stasjon 6. Her er pappaens selvlagde 3 meters spisebord. Helt genialt. Der bruker vi halvparten av bordet til å brette tøyet og den andre halvparten til jentenes male og lage aktiviteter. (Det var her glitter uhellet skjedde...ved tøyet). Vi går fra stasjon til stasjon. I vår lille familiebedrift.

Det hender vi ramler ut av systemet vi har laget.

Det hender i grunn daglig, når jeg tenker meg om. Det er disse tingene som skjer..... som da garasjedøren fikk et illebefinnende og gikk opp og ned uten stans. Da vi fikk samlet oss etter leteaksjonen: «finn garasje åpneren», viste det seg at den var i lommen på en shorts i Mount Everest haugen (Altså på vaskerommet) Jeg - ivrig i tjenesten vasket den på 60 grader! ...Vell...det gikk seg til etter 53 minutters vask!

4 åringen elsker alle småkryp og viser frem hva hun finner i hagen.

Dyreelskeren i familien hadde et fryktelig drama her om dagen. (Det forsinket bedriften i 4 timer...) Trillingene sov og det var ro og fred. Et kraftig vræl bryter stillheten og pappaen stormer ut. Han har puls i 500 og tenker 113!

Nabogutten hadde drept alle larvene!! Gråter 4 åringen. Nabogutten som er mann, - når de leker familie, megler - når jentene tretter og bestevenn, har flyktet forskrekket over på nabotomten. - «Det var ikke greit», sier pappaen. «La meg se....» Det viser seg at det kun var en larve av de hundre 4 åringen hadde samlet i et fat. Oppgitt og ganske lettet over at det ikke var innleggelse på sykehuset, eller hva man rekker å tenke etter et sånn et utbrudd, sier pappaen at: dette er ikke noe å ta på vei for. Og at det var et uhell, de er ikke så lette å se, det er fort gjort å tråkke på en. Usigelig oppgitt og forferdet over så lite forståelse fra pappaen sin slår 4 åringen ut med armene og sier, med skjelvende underleppe: «Pappa, det var jo en BABY!!!..... Nabogutten gikk grublende hjem, etter første - men sikkert ikke siste - uforståelig møte med det motsatte kjønn.

Brunsnegler er elsket, kanskje bare av en eneste person i hele Norge: 4 åringen! Pappaen plukket brunsnegler i hagen og var muligens litt hardfør da han tok «livsgnisten» av dem. Det oppdaget 4-åringen. Hun gråt seg i søvn den kvelden etter den «barbariske» opplevelsen.

Familiebedriften var svært forsinket den kvelden......

Ammetåke er et kjent fenomen. Jeg tror vi har et snev av dette i hele husholdet. Selv blir jeg særdeles tåkete av dette småbarns livet. Og en dag holdt jeg på å bli kastet ut av bedriften. Kanskje forståelig da jeg i min entusiasme kloret ned hele huset!

Mammaen skulle ha sin første tur på butikken med jentene. Dermed satte jeg i gang med gulvvask. Fra soverommet, til gang og inn i stuen og kjøkken. Pappaen sitter babyvakt ved guttenes «lavo» i stuen. (Kattungene er i kommingen så kattemora leter etter fødeplass) Med begynnende dugg på brillene sier pappaen: Du Mimmi, det lukter litt Bø i Sommerland her!! Jeg stopper opp den iherdige - hurtigvaskingen og.....Jo, jeg er jo enig i at det lukter litt rart. Men det er unektelig kommet en del fremmedlukter inn i huset. (Mye bleier...!!!) Selvfølgelig sjekker jeg dette og må forundret innrømme at jeg har tatt feil av vaskemidlene og vasket hele huset med klorin!

...Altså...... Det ble jo litt av et kav dette her..... alle dører måtte opp, babyene måtte pakkes inn. Jeg vasket over igjen....Nei,.... pappaen vasket over igjen. Tja...

Med dører og vinduer oppe for full gjennomtrekk står mammaen i døra! «Hva har skjedd?» Det blir stille et øyeblikk da pappaen og jeg veksler blikk. Jeg må jo innrømme tabben og oppgitt klager hun at: «Dere to! Jeg kan jo ikke la dere to være alene!!» (da mente hun ikke små jentene). Det gikk seg også til ....og vi hadde nok en gang forsinkelser i bedriften.

Jeg måtte en kjapp tur på toalettet, og med buksa på vei, ned fant jeg to kroner i do....??!! Etter kronesjauen satset jeg på en enda kjappere dusj før middag. Måtte få bort litt gulp fra skulderen. Da jeg sto der i all min prakt, kom 6 åringen inn på badet. Hun lurte på om det var greit å komme inn på badet. Vi var jo jenter begge to.... Joda, hun får lov til å komme inn. Hun kaster et tankefullt blikk på alle mine skavanker, eller «herligheder». Sånn ser Mimmi ut sier jeg til 6 åringen. Ja, sier hun nølende. -«Det er greit at jeg ser deg Mimmi, men du burde ikke vise deg slik for andre......» kommenterte hun.

Kveldsbad i solnedgang. Jentene og pappaen.

Mens solen går ned i Froland, sitter «bedriftens arbeidere», rundt kjøkkenbordet og spiser middag. Pappaen er god til å lage middag. Det er en fin ting å ta seg tid til å spise sammen. Trillingene sover og familiefreden senker seg over huset. Alle har noe å fortelle hverandre. Storesøster er tankefull for hun har to løse tennene. Hun lurer på om det gjør vondt å miste ei tann. Mammaen er lettet over at den siste trillingen endelig har kommet på do. Lillesøster forteller med blussende kinn at hun er blitt kjæreste med nabogutten. Pappaen er bare blid og fornøyd.

Jeg lurte på om det ikke var litt tidlig å få kjæreste når man er 4 år. Men hun påstår at om hun må venter til hun er voksen med å få en kjæreste, så er kanskje jeg så gammel,.... at jeg er ....død. Da er det jo greit at jeg får oppleve det nå....påstår 4-åring!!

Trillingguttene der de aller helst vil være. Hos mammaen.